De fraskilte som er gifte igjen

De fraskilte som er gifte igjen

Hvordan skal de fraskilte som er gifte igjen — eller de som er gifte med fraskilte — oppføre seg i menigheten?

Gud har gitt Jesus som hode for menigheten, som er hans legeme. Ef. 1, 22—23 og 4, 15—16.

Jesus sier at den som gifter seg med en fraskilt, bedriver hor. Mark. 10, 11—12. Luk. 16, 18. Det er klart at når Jesus er hode for legemet, så vil han ikke ha lemmer som bedriver hor. Derfor gjentar Paulus Herrens ord og skriver: «Men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike seg med sin mann — og at en mann ikke skal skille seg fra sin hustru.» 1. Kor. 7, 10—11.

Vi er alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, 1. Kor. 12, 13, og de tjenere som hodet, Jesus, har gitt til menigheten, har den gjerning å oppbygge hans legeme. Ef. 4, 11—16. De som er lemmer på dette legeme, skal oppbygges til å gjøre Guds vilje på jorden som den skjer i himmelen. Hebr. 10, 17. Dette er Jesu disipler.

Jesus sier: «Om noen kommer til meg og ikke hater far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, kan ikke være min disippel.» «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 26 og 33.

Først når dette forhold er i orden, er vi virkelig fri og har Jesus som hode. Da kan vi bygges opp som lemmer på Jesu legeme. Alle disse kan si: Følg meg, som jeg følger Jesus. — De som lever i et «ekteskap» som ikke er godkjent av Gud og hans ord, kan ikke si det, og de kan ikke oppbygges som lemmer på Kristi legeme. Derfor kan vi heller ikke døpe dem, for vi døpes til Kristi død, for å vandre i et nytt levnet. Rom. 6, 3—5. De kan heller ikke bli tjenere i menigheten. De må holde seg i stillhet.

Nå er skilsmisse og gjengifte blitt så alminnelig i verden, også blant de troende, at det ikke er sjelden at slike kommer iblant oss. Ofte har de ikke forstått det annerledes og gjort det i mørke, og de har som oftest barn sammen. Forholdet er da veldig vanskelig. Men vil de gå inn for det som Jesus legger som grunnvold for å bli disippel — lem på Kristi legeme — er ingen ting for vanskelig. Alt kan settes i rette skikk i nådens tid. De må da skille seg og opphøre med å leve i det forhold som Jesus sier er å leve i hor. For syndens skyld ser vi at folk skiller seg, selv om de har flere barn sammen, hvor meget mere da for det uendelig høye kall å bli lem på Kristi legeme?

De fleste har ikke tro for å skille seg, men de kan se at menigheten er det rette og vil gjerne være iblant oss. Da kan vi ikke sette som betingelse for å være iblant oss at de skal skille seg. Men de må forstå sitt forhold, og holde seg i ro. Da kan de bli velsignet ved Kristi legeme. De blir da å betrakte som de som levet under loven. Når fariseerne spør Jesus om dette, henviser han dem til Moses. De svarer: Moses har gitt lov til å skille seg. Men Jesus sier til dem: «For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud,» og så forklarer han videre at «de to skal være ett kjød,» og han forklarer hvordan forholdet i sannhet er. Mark. 10, 12.

Skal vi bygges opp i Kristi legeme, kan vi ikke være ett kjød med to eller flere. Det forholdet må opphøre. Det vi gjør, må vi gjøre i tro. Når de som ved sitt hårde hjerte er kommet inn i et slikt forhold og ikke har tro til å ordne det, kan de få være iblant oss, kanskje troen kan komme ved hørelsen. Vi skal omgås med dem i kjærlighet, og barna kan vokse opp i menigheten og ha et hjem der sammen med alle de andre barna. Det må ikke gjøres forskjell på de barna og andres barn. Foreldrene kan hjelpe til med alt jordisk arbeid, men må ikke få åndelig innflytelse i menigheten. De kan være med å be til Gud, men ikke vidne, for da må de ta standpunkt til sannheten. Og det er uheldig å ha møter i deres hjem og oppbygge menigheten der. Likeså når vi tar imot dem som gjester, må vi ikke la dem overnatte i samme rum — ikke betrakte dem som mann og hustru.

Av deres liv som tror på Jesus, skal det rinne strømmer av levende vann. Alle de som kommer i forbindelse med Jesu legeme, skal kjenne velsignelsen av dette vann, og aller mest de som vil være iblant oss og forholder seg rett etter det forhold de er i.