Har du lov til alt?

Har du lov til alt?

«Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner, jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» 1. Kor. 6, 12 og 10, 23—24.

De fleste som leser dette, leser gjerne: Vi har lov til alt. — Paulus skriver ofte vi og oss, men her skriver han: Jeg. — I dette vil han ikke garantere for andre.

Hvem er det som har lov til alt? Jo, alle de som ikke søker sitt eget, men de andres beste. De har lov til alt.

«La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden.» Kol. 3, 2.

Slike er kommet inn i et løp, i en utvikling til å bli tjenere. Med det sinnet har vi lov til alt. Etterhvert vil vi få en bedre og bedre forståelse av hva som gagner, hva som er den andres beste. Når de som attrår det jordiske, tar dette til seg som en trøst og veiledning, da farer de vill. Mange søker i Skriften for å finne noe til støtte for sine lyster og sin jordiske attrå. Slike må bli født på ny for å komme inn i Guds barns herlige frihet, de som har lov til alt.

Vi er glad for politiet, og vi er glad for bud og regler som kan holde slike mennesker på plass som søker sitt eget. Det ville være fryktelig om de skulle ha lov til alt. De er treller, og må holdes i varetekt. Men de som søker det som er der oppe, hvor Jesus sitter ved Guds høyre hånd, de er fri. I det løpet har de lov til alt. De tenker på det som gagner, oppbygger, de andres beste. Herlige mennesker med en herlig frihet!