Etterfølg så deres tro!

Etterfølg så deres tro!

«Gi akt på utgangen av deres ferd og etterfølg så deres tro!» Hebr. 13, 7.

Herlig er det med personer som har etterlatt seg fotspor i en livsferd som er etterfølgelsesverdig, helt inn i døden. Fotsporene roper: Følg etter! Slik var det med Jesus, med apostlene og alle de hellige som har fulgt i Kristi fotspor. «Og hvor jeg går hen, dit vet I veien», sa Jesus til sine disipler. Går vi på denne veien, korsets og selvfornektelsens vei, så forenes vi med alle dem som har fullendt sitt løp, på denne vei. Er livsferden god, så er også utgangen god. Men har det vært svikt og troløshet, så blir heller ikke utgangen lys og herlig.

I den senere tid har flere herlige brødre og søstre iblant oss gått inn i de himmelske boliger. De har levd et seirende og oppofrende liv, og utgangen av deres ferd har vært lovprisning og takk til Gud, også om avslutningen har vært smertefull til legemet. La oss følge dem etter i helhjertet troskap. Samlingsdagen er nær!

En stor trøst er det å vite at menigheten er Guds verk. Om verdifulle brødre og søstre blir hentet hjem, så sørger Gud for at hans tempel blir ferdigbygget.

Arne Riise. Som ovenfor nevnt, er vår høyt elskede bror Arne Riise gått hjem til Gud. Hans livsferd og utgangen av denne var ekstra god og velsignet. Han var en salvet Herrens tjener som hadde et godt budskap til å løse de bundne og sette plagede i frihet. Natt og dag var han rede til å trøste og hjelpe. Han fikk ved sin gode og omsorgsfulle tjeneste en rik inngang i hjertene. Hans minne lever i velsignelse, og hans tro og troskap er verdt å etterfølge!

Aslaug Brenno.

Sist i juni gikk denne meget kjære søster hjem til Gud. Ord blir svært fattige om man skal beskrive hennes liv. Frivillig gikk hun ut i tjenesten for vesentlig å hjelpe mødre med mange barn. Hun lettet byrden for mange og tjente til stor velsignelse hvor hun kom. Hun skrev også en mengde oppmuntrende kort og brev til mødre og barn i de familier hun hadde tjent. Hun tenkte ikke på noe jordisk lønn for sitt arbeide. Hun gav seg selv som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. Ef. 5, 2. Hun var preget av en stille og saktmodig ånd som er så kostelig for Gud. Hun fortalte ikke noe nedsettende om familier hun hadde vært i. Hennes ord var få, men hennes liv var overmåte rikt på gode gjerninger. —

Hun ble begravet på sitt hjemsted, Bagn i Valdres. Hun ble ca. 60 år gammel.

Gud gjorde det slik at det ble en ekstra god begravelse og minnefest. En stor flokk av ledende brødre iblant oss var samlet om Guds ord noen mil derfra. Alle disse overvar begravelsen og minnefesten. Hun ble også lovprist av en hel flokk av mødre fra forskjellige steder. Ved tro går vi inn til hvilen, og denne velsignede hvile og fred fikk alle merke som kom i hennes nærhet. I stor hvile og fred gikk hun også ut av dette livet og inn i de himmelske boliger. Hun var et velsignet forbillede som er verdt å etterfølge!