Fly hor!

Fly hor!

Hor og utukt kommer i en særklasse blant alle synder. Det er utroskap, og ved utroskap kommer også alle andre synder. Slik er det i det naturlige og i det åndelige. Ja, i det åndelige er alt frafall og ødeleggelse på jorden betegnet med skjøgen og hennes horelevnet.

«For sanne og rettferdige er hans dommer, han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.» Åp. 19, 2—3.

Når den dommen ble fullbyrdet, da roptes det: Halleluja! i himmelen. Og når vi tenker på all den elendighet som hor og utukt har brakt innover verden, og da spesielt i familier, da blir det et halleluja når det skal renses vekk. Det var den synd som gjorde at fordervelsen var så stor på Noahs og Lots dager at Gud måtte utrydde menneskene.

«Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet, men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.»

«Vet I ikke at eders legeme er Kristi lemmer? skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra!»

Slik kan vi også si om annen synd, men det er tydelig at apostelen setter denne synd i en særstilling. Det er ikke bare til Korintierne han skriver slik.

«Så død da eders jordiske lemmer: Utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke.» Kol. 3, 5.

Her ser vi han nevner 4 ord for den samme synd, og så føyer han havesyke til. I Ef. 5, 3 ser vi også at utukt, urenhet og havesyke settes sammen. Havesyke er avgudsdyrkelse. Det samme finner vi igjen i 5. vers. Disse ting gjør at Guds vrede kommer over vantroens barn. V. 6. Og Peter stiller også de to ting sammen: De hvis øyne var fulle av skjøgen og umettelig i synd, hadde hjerter som var oppøvd i havesyke. 2. Pet. 2, 14. Og når han taler om Guds straffedom over menneskene, skriver han: «Aller mest dem som går etter kjød i uren lyst og forakter herredømme.» V. 10. Og Judas minner om straffen over Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som drev hor og gikk etter fremmed kjød. V. 7.

«Utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor.» Hos. 4, 12. «Hor og vin og most tar forstanden bort.» V. 11. Det har noen fryktelige følger. Det er også bemerkelsesverdig at de ikke forstår å skamme seg. «Men du hadde en horkvinnes panne, du ville ikke skamme deg.» Jer. 3, 3. «Slik bærer en horkvinne seg at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noe ondt.» Ords. 30, 20. «Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke.» Es. 3, 9. Vi ser at forstanden er borte, frekkheten er kommet i stedet. Slik er det massevis av predikanter, som har levd i utukt og hor og talt om en kjærlig Gud og om det fullbrakte verk på Golgata, inntil de er blitt åpenbare. Da skulle en tro de hadde skammet seg og sluttet å preke. Nei, de må bli bedt om å tie stille, og likevel er det vanskelig for dem. Så stor er frekkheten blitt.

«Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett, hver morgen lar han sin dom komme for lyset, det slår ikke feil. Men den urettferdige kjenner ikke til skam.» Sef. 3, 5.

Når en gjør synd, samme hva sort det er, og ikke skammer seg, da er en blant de urettferdige. Har en et liv med Gud, da lar Gud sin dom komme for lyset, ja, hver morgen. Sef. 3, 5. Gud sørger for å minne oss, hvis vi har lyst til gudsfrykt. Det slår ikke feil. Da forstår vi at når de en tid lang forherder seg, slik som de gjør som lever en tid i utukt og hor, forstår de ikke å skamme seg. De er av dem som gjør synd og har ikke sett Gud og ikke kjent ham. 1. Joh. 3, 6. Ikke så med den som faller. Han skammer seg. 1. Joh. 2, 1—2. «Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre.» Sam. 83, 17. Uten skam ingen omvendelse. «Og når de skammer seg over alt det de har gjort, da skal du kunngjøre dem husets skikkelse.» Esek. 43, 11. Da blir det frelse!

Så viktig er det med denne synd, at Paulus skriver: «For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor.» 1. Tess. 4, 3. Dette område med hor er den største prøve i menneskenes liv, og dertil kommer havesyke. Jesus sier: «Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt bedrevet hor med henne i sitt hjerte.» Matt. 5, 28. Uten troskap i det skjulte, kan det ikke bli helliggjørelse. Og det er betegnende hva Peter sier: «De har øyne som er fulle av skjøgen.» En drives av sine lyster til å se, og Guds refselse som de kjenner i sin ånd, tar de ingen hensyn til. De regner med at ingen ser det, ingen vet det. Så får de øyne fulle av skjøgen og er frimodige iblant menneskene. Så står de i denne utvikling: Øyne fulle av skjøgen, i stedet for helliggjørelse. Deres forstand viker, og frekkheten kommer i stedet.

Derfor, fly hor og jag etter helliggjørelse! «For uten helliggjørelsen skal ingen se Gud!»