Vi vet

Vi vet

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene, den som ikke elsker, blir i døden.» 1. Joh. 3, 14.

Apostelen Johannes skriver flere ganger: «Vi vet.» «Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn.» K. 5, 13.

Altså å være tvilende og uviss er ikke apostolisk. Nei, tro er full visshet. Apostelen begrunner også det han vet, og enklere begrunnelse enn dette: «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene», kan ikke bli gitt. Om en er oppriktig, er det svært lett å konstatere om en er i kjærligheten eller ei. Det kjennes i hjertet, for i kjærligheten er det fred og glede. Paulus har også definert hva kjærligheten er i 1. Kor. 13. Blant annet står det: «Den søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.» «Den som ikke elsker, blir i døden.»

Elsker en sannheten, er det ikke vanskelig å prøve seg selv. Bare ved å være i kjærligheten, har en fred og glede i den Hellige Ånd. Søker en sitt eget, blir bitter eller gjemmer på det onde, er det slutt på fred og glede. Da er en i døden. Om dette kan enhver oppriktig si: Jeg vet! Går du og husker på noe ondt som er gjort imot deg, da blir du i døden. Hadde ikke Jesus kunnet tilgi dem som slo og spottet og korsfestet ham, var han blitt i døden. Da hadde han ikke beseiret døden, og Gud kunne ikke ha reist ham opp fra døden. Om han ikke for de andres skyld hadde tilgitt dem, så måtte han ha gjort det for sin egen skyld hvis han ville bli frelst fra døden. Men det var jo for vår skyld han kom. Det er kjærlighet å leve for andre. Derved blir en også selv frelst fra døden — fra all den uro og det mørke som bitterhet og onde tanker gir.

Vi er kommet «til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.» Hebr. 12, 24.

Ja, Jesu blod taler om tilgivelse, og det var i Jesu blod Stefanus var, da han ropte: «Herre, tilregn dem ikke denne synd!» Ap. gj. 7, 60. Det er i Jesu blod at vi også har frimodighet til å gå inn i helligdommen. Hebr. 10, 19. Er vi ikke i kjærligheten, er vi heller ikke i Jesu blod. Nei, da er vi i døden og har ikke frimodighet til å gå inn i helligdommen.

Så meget er det skrevet av apostlene at vi skulle kunne «vite at vi har evig liv», eller ikke. Og denne visshet ligger i kjærligheten. Men den som ikke elsker, «er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øyne.» 1. Joh. 2, 11. Det er altså grunnen til all uvisshet.