Stevnereferat: Påske 1969

Påskestevnet

Gud gav oss atter nåde til å ha et overmåte velsignet stevne på Brunstad, og ca. 1800 venner fra mange land var samlet, også fra land bak «jernteppet».

Br. Aslaksen begynte med å ta frem de mange betingelser som først må holdes forat løftene skal gå i oppfyllelse på oss. Det er galskap å regne med løftene uten betingelser. Vi hører ofte at predikanter siterer hvor mange løfter vi har uten å nevne et ord om betingelsene, forat de skal gå i oppfyllelse i våre liv. Derfor ser vi hvor smått stell det er med de fleste, og hvor elendig det er på alle vis i den religiøse verden. Gud kan ikke velsigne utenom sine hellige lover som han har satt for velsignelsen.

Se nøye igjennom følgende skriftsteder som er et lite utvalg av betingelser og løfter:

Matt. 23, 12 — Jak. 4, 6 — Jak. 1, 5—8 — Matt. 6, 15 — Matt. 5, 3 — 5, 4 — 5, 5 — 5, 6 — 5, 7 — 5, 8 — 5, 9 — 5, 19. Es. 40, 31 — 48, 18—20. Luk. 6, 38 og 18, 17. Matt. 11, 12. Jer. 17, 7 og 8. Sal. 15 og 125, 1. Jak. 1, 4 — Joh. 15, 14. Åp. 3, 16 — 2. Pet. 1, 4 — Jak. 1, 12 og 1, 26 — 1. Pet. 1, 22 og 3, 1—2. Jak. 4, 7 — 1. Pet. 5, 9 og 5, 6 — 2. Pet. 1, 15 — Hebr. 5, 9 — 6, 12 — 6, 1 — 6, 33 — 2. Kor. 6, 17 — 1. Pet. 3, 10 — 4, 1 — 3, 13 — 1. Joh. 1, 7 — 2, 15 — 3, 6 og 9 — 4, 7.

Det er ikke bare det at de som opphøyer seg selv, er stolte og hovmodige, ikke får nåde, men Gud står dem imot.

Mange har bedt om visdom uten å få det. Vi må be i tro uten å tvile. Vi får ikke syndenes forlatelse uten at vi av hjertet tilgir andre hva de har gjort mot oss. Vi kan ikke med rette kalle oss Guds barn uten å være fredsommelig. De fleste vil vel gjerne være store i Guds rike, men betingelsen er å holde Jesu bud og lære andre å holde dem. Matt. 5, 19.

I Fil. 2, 15 står det at vi skal arbeide på vår sjels frelse med frykt og beven, for Gud er den som virker i oss både til å ville og å virke til hans velbehag.

Mange mener at de også skulle utrette mye både av dette og hint om de bare hadde en stor fylde av kraft ved den Hellige Ånd. Men hadde de ment det oppriktig, så hadde de fått denne fylde og kraft, for Gud gir gjerne og er ikke karrig. Han ser om vi virkelig vil, og da gir han sin Ånd til dem som lyder ham.

1. Pet. 4, 11: «Om noen taler, han tale som Guds ord . . .» Vi skal tale Guds ord som det står, tro det som det står og høre det som det står. Vi skal ikke pynte på det eller forandre på det med vår dumme fornuft.

I 2. Kor. 3, 18 står det at vi alle blir forvandlet. Dersom denne forvandling ikke skjer, så har man et tildekket åsyn. Når lyset fra evangeliet ikke skinner, da ser man ingen herlighet ved Ordet.

I 2. Kor. 2, 14 står det: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!» Enkelte skylder på sine arvelige svakheter forat de ikke har seier, og gir seg selv en falsk trøst. — Gud har gitt oss sitt ord og gjør det mulig for alle som vil, å holde det.

I 2. Kor. 4, 17 står det at trengslene virker en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. Dette må vi tro og forkynne. Det spiller ingen rolle hvilke trengsler det er. Møter vi mennesker som har vært i store trengsler og som har hatt det usynlige for øye, så er de blitt rike i Gud.

I 1. Tim. 2, 9 står det at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon. Her må vi forkynne Guds ord klart og ikke forandre på det etter tidens moter.

I Luk. 16, 15 står det at alt det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud. Slik som det her står, skal vi forkynne det.

Nåden blir forfalsket ved at man gir Ordet en annen mening slik at alle og enhver kan fordøye det uten å ta anstøt. Paulus fryktet for at etter hans bortgang ville det komme glupende ulver som ikke ville skåne hjorden, men ville føre forvendt tale. «Hold eder gjerne til det lave», sier Paulus i Rom. 12, 16. Det skal vi forkynne for våre barn.

Når den menneskelige følelse får lov å medbestemme, da kommer Satan inn. Da søker man å komme unna lidelser, men da kommer man også unna herligheten. Peter tok Jesus til side og prøvde å forhindre ham i å lide og dø. «Vik bak meg, Satan!» sa Jesus. Mat. 16, 21—23.

«Visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.» Pred. 10, 10.

Det går virkelig an å få denne visdom som gjør alt på rette måte. «Vreden bor i dårers barm.» Pred. 7, 9. De fleste troende oppfører seg som dårer så lenge de lever ved at de fortsetter å være vrede. Hva nyttig utfører man ved bekymring? Det er idel dårskap! Men motløshet hva er det til hjelp for en selv og andre? Å ha imot noen er dårskap, ja allslags synd er idel dårskap. Gavmildhet er visdom, for den som gir, skal gis! «De ydmyke har visdom.» Ordspr. 11, 2. Vi er kalt til å være visdommens barn, som får et stadig større forråd av visdoms godhet. —

«Noen tid deretter satte Gud Abraham på prøve . . .» 1. Mos. 22, 1. Gud satte Abraham på prøve, og interessant er det å lese hvordan de hellige kom igjennom prøvene til Guds ære. «I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde.» Jak. 5, 11. Herren elsker oss, og derfor prøver han oss og gjør fristelsen og dens utgang så vi kan tåle den. 1. Kor. 10, 13. Hver prøve er en hedersbevisning fra Gud. Materialer til forskjellige byggverk blir prøvd, hvor meget mere Guds byggverk som blir stående i all evighet.

Det er interessant og lærerikt å slå opp i Bibelordboken og se hva det står om prøver. Vi er i prøver fra morgen til kveld. Gud er interessert i detaljer og ser hvordan vi benytter de mange store og små anledninger. De fleste regner med at prøvene er noe forskrekkelig å komme inn i, og som vi må utholde. De føler det rent som djevelen er etter dem. Men det er jo Gud som er etter oss, og det er vår prøvede tro som er så kostelig for Gud. Når vi har bestått prøvene, skal vi få livsens krone. Jak. 1, 12.

Jakob sier at vi skal akte det for bare glede, når vi kommer i alle slags fristelser. Jak. 1, 2. Hvorfor bare glede? Jo, for alt sammen er bare til mitt beste. Det er bare de som i en levende tro, regner med full seier i prøvene, som kan glede seg. Bruden ler av den kommende tid. Kraft og verdighet er hennes kledebon. Ordspr. 31, 25. Med Guds fulle rustning kan vi gjøre motstand på den onde dag og stå etter å ha overvunnet alt. Ef. 6, 13. Jesus ble fristet og prøvd i alt som oss, men det ble ikke synd i en eneste prøve. Nå kan han komme oss til hjelp i våre prøver, slik at vi kan etterfølge ham. Har vi det usynlige for øye, blir våre trengsler kortvarige og lette og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 2. Kor. 4, 17. Vi kan få nåde til å gjøre tåredalen til en kildevang. Sal. 84, 7.

Det er bare de ydmyke som består prøvene. Jesus åpenbarte seg som et lam, og i denne skikkelse beseiret han alt stort i denne verden. Vi leser i Åpenb. om lammet som ble slaktet, om lammets bryllup, om lammets tolv apostler og om lammets lys som skinner i den nye stad Jerusalem. Ved lammets lys skal vi ledes frem på veien i denne onde, mørke verden. Det er bare i denne ydmyke Ånd vi kan seire.

Skriftene ble oppfylt på Jesus i løpet av ca. 33 år. Det er meningen at skriftene skal oppfylles på oss. Vi er alle forskjellige som mennesker, men når vi alle har det for øye at skriftene skal oppfylles, da blir det samfunn og herlig broderskap.

«Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være.» 1. Kor. 15, 48.

Vi er alle født som jordiske mennesker, som har vårt liv og interesse i det jordiske. Vår ånd er bundet til dette. Skal vår ånd bli levendegjort og herlig, må vi lide døden etter kjødet. Vi hører Kristus til, når vi har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5, 24. Da kan legemet være fremstillet til å gjøre Guds vilje, og Kristus kan tale til oss og bruke oss. Vi blir forvandlet fra å være jordisk sinnet til å bli himmelsk sinnet og blir himmelske personer i all evighet.

Det er mange ting som ikke kan kalles for synd, men som må ofres om vårt liv skal bli rikere i tjenesten for Gud. Det faller lettere å hate de grove synder og de lyster som bor i kjødet, enn det som bor i sjelen. En kan nyte livet ved å kose og hygge seg. En kan nyte sin tjeneste, nyte rosende ord som blir sagt om en. Kornene i akset kan sole seg, men kornet som er lagt i jorden kan ikke det.

Ja, dette var et kort utdrag fra noen av hovedtemaene på stevnet. Flere priste Gud for den frie plattform vi har iblant oss, hvor sannheten kan forkynnes fritt og uavkortet i alle retninger. Lysestaken står i vår midte med sitt klare lys. Betingelsen for fortsatt å ha den iblant oss, er at det ikke blir tilbakegang på noen måte ved at de siste gjerninger blir dårligere enn de første. Åp. 2, 5.

Må den første kjærlighet til Kristus alltid brenne i våre hjerter.

Om kveldene var det ekstra herlige ungdomsmøter, hvor det var flere hundre ungdommer samlet til vidnesbyrd, bønn, sang og musikk. Mange var det også denne gang som omvendte seg. De går i sannhet en herlig fremtid i møte ved å gå inn i betingelsene for så å få del i løftene.