Lov og frihet

Lov og frihet

Jesus lærte lydighet. Hebr. 5, 8. «. . . om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus . . .» 1. Kor. 2, 21. Ved Lydighet tok hele guddommens fylde legemlig bolig i ham. Kol. 1, 19 og 2, 9. Derved ble loven oppfylt. Matt. 5, 17. Det er sann frihet.

Syndens menneske er kalt den lovløse 2. Tess. 2, 3. 7. Det er trelldom og frykt. Han skal fortæres av hans munns ånde, som oppfylte loven. V. 8.

Det er lover for trafikken. Er alle lovlydige, blir det ingen sammenstøt. Da er det trygghet og frihet. Enhver kan reise ut i trygghet og frihet og kjøre i sin bane. Slik har Gud satt lover for planetene. De går sin bane — har fritt løp — uten sammenstøt. Det er fred og glede i å oppfylle loven.

Slik og i menigheten. Ved Guds lover og bud kommer en på plass i menigheten — legemet — og kan tjene etter den nåde Gud gir. Da blir det ikke splid i legemet. 1. Kor. 12, 25. Den som søker noe for seg selv, er kommet ut av Guds lov for legemet, og derved ut av friheten. Han har stadig sammenstøt og store vanskeligheter. Han lever i frykt og trelldom. Alle som føler seg i trelldom, er i opposisjon mot loven, og har ingen frihet og glede. Han er etter sitt sinn en lovbryter, og blir forført av antikrists ånd, som allerede var virksom på apostlenes tid. 1. Joh. 2, 18 og 4, 3.

Antikrists ånd har stort sett forført hele den religiøse verden. I praktisk talt alle de kristelige partier taler de om at Jesus har oppfylt loven i deres sted. Og de taler om at Jesus bar deres synder og døde i deres sted, og utelater det som Skriftene forkynner, at Gud gjorde sitt verk i Jesus, «forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom. 8, 3—4. «. . . forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.» 1. Pet. 2, 24. «Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner og i ham er ikke sannheten.» 1. Joh. 2, 4.

Når de ikke elsker Guds bud, men taler om å være i friheten og under nåden, blir resultatet deretter. Selvfølgelig er det trette og splid. Resultatet er nesten utallige partier og grupper med forskjellige læresetninger. Det er Babel — de blir spredt — det motsatte av å bli ett. Ned igjennom tidene er det blitt verre og verre. Paulus profeti om den siste tid: «men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall . . .», kan tydelig sees oppfylt av den som elsker Gud og holder hans bud. 2. Tim. 4, 3—4.

«Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.» Gal. 5, 18. Nei, selvfølgelig ikke, for Ånden er Kristi ånd, han som oppfylte loven. Drives du av Kristi Ånd, da oppfylles loven i deg.

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet, mot slike er loven ikke.» V. 22.

Nei, selvfølgelig, hvem er vel kommet inn i den banen — drevet av Ånden til å leve i Kristi dyder — og kan føle seg under loven? De er alle sammen fri i sitt løp. Det er intet bud: «Ta ikke! smak ikke! rør ikke!» på den løpebanen. Kol. 2, 20. Det er bare de som ikke er avdød med Kristus, som må ha slike bud. De har ingen frihet og glede. Men til dem som er i Ånden, heter det: «Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet.» «. . . hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse!» 1. Tim. 6, 11—14.

Alle disse har fritt løp og gleder seg i løpet. De er grepet av Kristus, han som oppfylte loven, og ved lydighet opptok hele guddommens fylde i seg. De er grepet av disse løfter, og gleder seg i seiersprisen som Gud har kalt dem til. 2. Pet. 1, 4. Fil. 3, 14.

Resultatet er også synlig iblant dem. De blir ett likesom Faderen og Sønnen. Ingen strid, ingen splittelse, men samfunn, renselse, vekst og glede.