Tuktes av åndenes Fader

Tuktes av åndenes Fader

«Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til opptuktere, og vi hadde ærefrykt for dem, skal vi da ikke meget mere være lydige mot Åndenes Fader, så vi får leve? For hine tukter oss for noen få dager etter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.» Hebr. 12, 9—10.

Våre kjødelige fedre tukter oss, forat vi skal bli lydige og skikke oss bra de «få dagene» vi er her i verden.

Om foreldrenes tukt er verdifull for barna, så er tukten fra åndenes Fader langt mere verdifull. Han tukter oss, så vi får del i hans hellighet og herlighet og får leve sammen med ham og de hellige i all evighet. Vi må opptuktes og oppdras til å passe inn og kunne utfylle vår plass i dette herlige selskap i de himmelske boliger.

Gud blåste livets ånd inn i mennesket, da han skapte det. Han er Far for alle menneskeånder. Men synden er trengt inn i alle disse, og de er mere eller mindre blitt bolig for alle slags onde og urene ånder. Vi er alle langt vekk fra å passe inn i dette opphøyede, rene og hellige selskap i de himmelske boliger.

Gud attrår med nidkjærhet den ånd han lot bo i oss. Jak. 4, 5. Han vil rense og helliggjøre den og fylle den med sin fylde av visdom og godhet. Her har Gud et arbeide med oss så lenge vi lever. Han tukter oss til vårt evige gagn, forat vi skal få del i hans hellighet. Om vi har hatt ærefrykt for våre foreldre i det de har opptuktet oss, hvor meget mere må vi ikke ha ærefrykt for åndenes Fader og være lydige mot ham! Han tukter oss til lydighet mot sitt ord.

«Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.» Ordspr. 15, 32—33. Elsker vi livet, så elsker vi tukten. Med takknemlighet lar vi oss da si og bli tilrettevist. Vi har jo likedannelsen med Kristi billede for øyet og er takknemlig for alt som kan virke til å føre oss nærmere mot målet.

Salige er vi når vi til enhver tid kjenner tukten og oppfostringen fra åndenes Fader. Han elsker oss, og all hans tukt er kjærlighet. Vi er hans ektefødte sønner, og han vil gjøre oss til verdige brødre for sin sønn Jesus Kristus forat vi sammen med ham skal arve alle ting.

Etter hvert som vi leser og hører Guds ord for å prøve det på våre liv, vil vi kjenne nådens tukt som retter oss inn i Kristi fotspor, i hans liv og vesen. Hvor stort er det ikke når vi kjenner tukt for den minste avvikelse i tankelivet! Vi leser om all tålmodighet og langmodighet, om å vandre verdig for Herren og være til velbehag i alt. Kol. 1, 10—11. Vi leser om å glede oss alltid, takke for alle ting, springe av fryd når menneskene lyver allslags ondt på oss. Vi skal elske våre fiender, velsigne dem og be for dem. Vi skal med hele vårt liv være en gave og et offer, så det blir til en velbehagelig duft for Gud. Ja, vi kan få en renset tunge, så vi blir som Guds munn! Når vi kommer sammen, skal vi oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Hvordan er det med dette? Vi skal være hans eiendomsfolk, nidkjære til gode gjerninger. I vår tro skal vi legge all vinn på å vise dyd. Hvordan er det med bønnen, takksigelsen og lovprisningen?

Vi kommer ikke til dette liv på en dag. Men elsker vi tukten og er ydmyke og lydige mot åndenes Fader, så vil vi bli forvandlet fra herlighet til herlighet til et slikt liv. 2. Kor. 3, 18. Hans store kjærlighet til oss og vår store kjærlighet til ham, gjør det mulig.

«For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» Tit. 2, 12—13.