Guds ild er det motsatte av fremmed ild

Det ser vi tydelig av disse vers. Fordi Arons sønner bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, sendte Gud ild og fortærte dem.

Hva motsvarer så denne fremmede ild i den nye pakts tid?

Den motsvarer vår brennende vrede, og den ild som tennes av vår brennende lyst til å få gjennomført vår egen vilje, og våre sjelskrefter når de settes i brann, for å få vår rett, eller for å imponere og brilliere og dominere.

Da søker vi jo med brennende hjerte, opptent av fremmed, Gud vederstyggelig, ild vårt eget, istedenfor å søke Guds vilje for å gjennomføre den.

Selvklokskap er også en vederstyggelighet for Gud, en fremmed ild, som ikke fører til å holde Guds lover, men tvert imot til å bryte dem.

Man mener seg da faktisk talt klokere enn Gud!

Intet under at det går dårlig med slike personer. — — —

I den gamle pakt skulle Israel ofre dyr, og annet. Men de skulle være uten feil. De ble da fristet til i stedet å ofre dyr som hadde lyte, akkurat som de også fusket med å gi tiende. De bragte ikke hele tienden inn.

I den nye og fullkomne pakt som gjelder oss nå, skal vi ofre oss selv og alt det vi er og har, ikke minst vår egen styrke!

I den gamle pakt ble de ofrene de etter Guds vilje bar frem fortært av Guds ild. I den nye pakt skal vi selv ligge på Guds alter og bli fortært av Guds ild.

Det er særdeles betegnende hva vi leser i Ap. gj. 2, 3: «tunger likesom av ild, som . . . satte seg på enhver av dem.» De ble ikke bare døpt i Ånden, men også i ild. Og ilden — Guds ild — betegner ikke bare at de skulle være ildsjeler hva forkynnelsen og virksomheten angår, men også at alt deres eget skulle fortæres.

Og at all slags fremmed ild skulle være usigelig langt borte fra dem!!!

Ja, ve dem som forsøker å erstatte Guds ild med fremmed ild! — — —

Det er endel ildsjeler i denne verden, men dessverre er de fleste av dem, både religiøse og andre, antent av fremmed ild.

Det er tre ting å velge mellom:

Det bør ikke være tvil om hva du skal velge. —

Din for ditt beste,