Guds nidkjærhet og menneskelig nidkjærhet

Guds nidkjærhet, og menneskelig nidkjærhet

Disse to slags nidkjærhet er akkurat så helt forskjellige som Gud og syndige mennesker er forskjellige. — — —

Med nidkjærhet attrår Gud den ånd han lot bo i oss. På svensk heter nidkjærhet: nitälskan. Gud elsker med stor iver å rense og frelse vår ånd, å rense og frelse oss.

Paulus skriver: «jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet.» 2. Kor. 11, 2. Vi kan altså få den samme guddommelige nidkjærhet som Gud selv har. Da brenner vårt hjerte for selv å bli grundig frelst, og for mest mulig, og best mulig, å bidra til at andre kan bli grundig frelst. Også om Pinehas i den gamle pakts tid står det at han brente av Guds nidkjærhet. 4. Mos. 25, 11.

Den menneskelige nidkjærhet derimot, består i brennende kjærlighet til å fremme sitt eget, f. eks. til å forsvare seg selv, hevde seg selv, og til å kritisere, dømme og angripe andre.

Det er altså 2 slags nidkjærhets brann. Den ene er ovenfra, den andre er nedenfra. Den ene er til hjelp og frelse, mens den andre skader både en selv og andre.

Den ene er Guds ild. Den andre er fremmed ild. Den ene er godartet. Den andre er ondartet. Den ene er hellig. Den andre er vanhellig. La oss derfor følge formaningen: «Avsky det onde!» Rom. 12, 9.