Rotfestet og grunnfestet i ydmykhet

Bare ydmyke mennesker får nåde. De stolte står Gud imot. Og det er bare ved Guds nåde at alt godt kan lykkes. —

Altså er det livet om å gjøre å bli ydmyk av hjertet, just det som Jesus innbyr oss til å komme til ham og lære. —

Men det er med dette som med alt annet, det kan læres i større eller mindre grad. Og Jesus har selv sagt: «enhver som er full-lært, blir som sin mester.» Luk. 6, 40.

Og før vi kan bli full-lært i ydmykhet, må vi være blitt rotfestet og grunnfestet i denne ekstra herlige og ekstra nødvendige dyd!

Skal det reises en stolpe som skal bli stående, må det først lages et passende hull som den kan settes ned i, og dernest f. eks. fylles i med stener, så står den støtt så lenge det ikke kommer sterke stormer. Men det vil alltid komme stormer, derfor må det gjøres noe ekstra forat den alltid kan bli stående, og derfor setter man noen barduner av stål på stolpen med solid feste i fjell. Så blir den stående i alle stormer fra hvilken som helst retning.

Ydmykhet er å ha ringe tanker om seg selv, og motsvarende store tanker om Gud, og det er å stole på Guds hjelp og virkninger i stedet for å forlate seg på sin forstand. Det er det stikk motsatte av hovmot, stolthet, selvklokskap, oppblåsthet og selvhevdelse og påståelighet og innbilskhet. —

Når man har fått en viss porsjon av ydmykhet, har man blitt kvitt en tilsvarende porsjon av dens motsetninger, og er derfor i alminnelighet ydmyk, men ved litt større prøver, kan det vise seg at det klikker, slik at noe selvklokskap eller påståelighet kommer tilsyne.

Ved å dømme seg selv, og fornedre seg selv, og ved å lære av Jesus, og ved å motta en langt større del av ydmykhet kan vi bli i den grad rotfestet og grunnfestet i ydmykhet at det aldri mere klikker i det åpenbare, men kan stå der ydmyk i alle livets stormer.

Og enda kan man tilta i ydmykhet alle sitt livs dager, etterat man har nådd slikt et herlig resultat. —

Jo mere ydmyk, desto større resultater!

Eders Elias Aslaksen.