Hvorledes bli en meget betrodd Herrens tjener?

Hvorledes bli en meget betrodd Herrens tjener?

Ved å gå fullt inn for, og å bli grunnfestet i ydmykhet og i ubegrenset troskap både i det timelige og i det åndelige.

De aller fleste omvendte mennesker har aldri forstått, eller trodd, eller søkt dette, og har derfor heller aldri kunnet oppnå noe slikt. Det er helt ukjent for de aller, aller fleste.

Vårt himmelske kall er så stort og hellig og herlig at Gud umulig kan bruke hvem som helst til å fremme dette.

Har vi aldri så lite store tanker om oss selv, er vi helt ubrukbare i så måte. — Selvklokskap er noe av det aller verste Gud vet, og det er noe av det upåliteligste som eksisterer. Intelligens og talegaver og eksamener kommer slett ikke i betraktning. Nei! Ydmykhet og fullkommen troskap er det som veier så tungt i vektskålen!!! — — —

Men ikke etter alminnelige begreper, ikke etter menneskelig målestokk, men etter Guds målestokk!

Er man rotfestet og grunnfestet i ydmykhet, da kan intet, og ingen, bevege en til å få noen stor tanke om seg selv, likegyldig hvor meget det enn lykkes for en. Da er man i den grad overbevist om sin egen udugelighet at man aldri er i tvil om hvem som har gitt nåde til det som er utrettet.

Den vanlige målestokk for troskap duger heller ikke. Det man vanligvis kaller troskap, det er etter Guds målestokk utroskap. Det er nesten ikke grenser for den utroskap som troende mennesker utøver i det jordiske! Når vi har føde og klær skal vi nøyes med det, skriver apostelen Paulus. Han var en usedvanlig tro Herrens tjener. Det er temmelig langt dit hvor han var! Men så skriver han også: «Kristus aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten.» 1. Tim. 1, 12. Og det er nesten ikke måte på alt hva som ble ham betrodd! — — — Det vises vanligvis en kolossal utroskap i det jordiske! Det er ikke måte på alt hva man kjøper og anskaffer! Det man har behov for er forholdsvis svært lite. Huttetu! for en målestokk man bruker.

Jesu lære er radikal og tindrende klar: «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» Luk. 16, 10. «Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon (penger), hvem vil da betro eder de sanne skatter?» Dermed er i grunnen sagt alt hva sies kan om dette! — — —

Må det heretter bli flere og flere betrodde Herrens tjenere! Det skje!

Eders lykksalige tjener,