Ligger synden på lur ved din dør?

Ligger synden på lur ved din dør?

«Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte opp ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til deg, men du skal være herre over den.»

Når ligger altså synden på lur ved døren? Jo, når du ikke har godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Å ha noe i sinne betyr at det er noe jeg vil utføre. Dersom jeg ikke tenker på å utføre noe godt, så ligger synden oss nærmere enn det gode, og da ligger den på lur ved døren, ellers ikke. Det er ikke bare når jeg har ondt i sinne, at den ligger på lur ved døren. Har jeg ondt i sinne, da er den kommet innenfor døren. Vårt kall fra Gud er å herske over synden. Når vi ikke tenker på det gode, og vi kommer i fristelse, merker vi at syndens attrå står til oss. Da må vi komme vårt kall i hu og ikke lukke opp døren, men holde den utenfor — være herre over den.

Apostelen formaner oss til å komme sammen, «så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger», «og det så meget mere som I ser dagen nærme seg.» Hebr. 10, 24—25. Når vi blir oppglødet til kjærlighet og gode gjerninger, blir tankene våre ledet til det gode — vekk fra fristelsene. Synden ligger ikke da på lur ved døren. Sinnet vårt er opptatt med å finne på noe godt, og våre lyster og begjæringer kommer ikke til med sin lokking og dragning. Jak. 1, 14. Da løfter vi opp vårt ansikt. Vi slår ikke øynene ned, nei, de stråler. Vi tenker ut noe godt vi kan gjøre. Det mørke og nedtrykte, skuffede og bitre uttrykket i ansiktet forsvinner, og fred og glede kommer i stedet, tross det at hele verden ligger i det onde.

«Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke, men den som er født av Gud, tar seg ivare, og den onde rører ham ikke.» 1. Joh. 5, 18—19.

Nei, den onde kommer ikke til, fordi den som er født av Gud, tar seg ivare — han tenker ut hvordan han kan finne på noe godt å gjøre. Hans sinn er opptatt. Og idet en er opptatt med det gode — har godt i sinne — har en også fred og glede i sitt sinn. Har en derimot ondt i sinne — synd i sitt sinn — er en også urolig og bitter. Det gode virker fred og glede, det onde gir ufred og bitterhet.

Spørsmålet er hva jeg har i sinne, og ikke hva de andre gjør mot meg, eller hvor fordervet verden er. Men når andres ondskap bevirker at jeg også får ondt i sinne, da har jeg latt meg overvinne av det onde. Mitt kall var jo å være herre over synden. Da tenker jeg på noe godt som jeg kan sette opp imot den andres ondskap. Jeg overvinner det onde med det gode. Rom. 12, 21. «Den onde» kommer ikke til å få rørt meg engang. Vidunderlige fred og glede i den Hellige Ånd, midt iblant ugudelige mennesker, i en verden som ligger i det onde. Vidunderlige Guds visdom for hver den som tror!