Herrens herlighet var å se til som en fortærende ild

«Herrens herlighet var å se til . . . som en fortærende ild . . .»

Det er underlig, men meget betegnende, at Herrens herlighet så slik ut! Hadde det stått at Herrens vrede så slik ut, hadde det jo vært mere lettfattelig. — Herrens herlighet består jo av alle hans dyder, f. eks. hans kjærlighet, barmhjertighet, rettferdighet, sanndruhet.

Således kan vi forstå at alt dette i syndige menneskers øyne må se ut som en fortærende ild. Hans brennende, rene, upartiske kjærlighet brenner som en fortærende ild mot all vår egenkjærlighet og mot vårt påtatte falske skinn av kjærlighet, ja mot alt vårt hykleri og skuespill! Og mot all vår ubarmhjertighet, når vi har det vi kunne hjelpe med, men unnlater å gjøre det!

Og hans brennende, gnistrende, nøyaktige rettferdighet brenner som en fortærende ild mot all urettferdighet, først og fremst i pengesaker, mot all slurv og likegyldighet med skyndsomt å levere tilbake lånte saker, og skyndsomt å betale hva man skylder. Og likeså på det åndelige område. Enhver legge seg Rom. 13. kap., især vers 7 og 8, grundig og hårdt på hjertet!!!

For en fortærende ild Guds sanndruhet er, mot menneskenes løgnaktighet, overdrivelser, farvelegging, unøyaktighet og slurv med alle de ord som utgår av vår munn!

Men det er jo ikke oss han vil fortære, men synden som henger så fast ved oss.

Når man ikke vil bli kvitt sin synd, holder man seg derfor langt unna både Gud og gudelige personer. Ønsker man derimot å bli den kvitt, holder man seg mer eller mindre nær hans herlighet der hvor den er å finne. —

Så godt at både Gud, og gudelige personer også er full av nåde, så de ikke lar ilden og lyset skinne mer enn man kan tåle, men holder en skjønnsom husholdning med sin herlighet, slik at man ikke skal lide skade, men bli hjulpet, enhver etter sin mottagelighet.

Høylovet være Faderen! for hans faderlige omsorg for enhver av oss. Ja, fordi han, den Allmektige og Allgode og Allvise gjør det mest mulige, og det best mulige, i enhver av oss, og ved enhver av oss. Han er derfor i aller høyeste grad, og i aller dypeste mening, tilbedelsesverdig! — — —