Vil du gjøre det gode?

Vil du gjøre det gode?

«Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.» Rom. 7, 21.

De fleste finner at det onde ligger de andre for hånden. Derfor går de kritiske omkring, er bitre og baktaler. Det er ikke det gode de vil gjøre, men de vil at andre skal gjøre det gode. De er opptatt med andre, og hva de skal gjøre, i stedet for med det de selv skal gjøre, som jo skulle være å gjøre det gode.

Det gir ingen helliggjørelse og utvikling å være opptatt med det onde andre gjør. Helliggjørelse og vekst får en bare ved å være opptatt med å gjøre det gode selv. Da finner jeg at det onde ligger meg for hånden, og en får anledning til selvfornektelse og rensning. Det å arbeide på sin frelse med frykt og beven blir da målbevisst. Fil. 2, 12. En fekter ikke i været eller løper på det uvisse. 1. Kor. 9, 26. Bare ved å frelse seg selv kan en bli til frelse for dem som hører en. 1. Tim. 4, 16.

Vi kan tenke på vårt legeme. Hvor mange lemmer har min høyre hånd å gjøre med? — — — Den har bare å gjøre med hodet. Om den skal gjøre noe sammen med den venstre, og den venstre er klønete, så har den intet med å klandre eller være misfornøyd med den venstre. Hodet virker ikke noe annet i den høyre enn å gjøre det gode. Jo mere skadet den venstre er, desto dyktigere blir den høyre. Slik virker hodet, det eneste på legemet som den høyre hånden har å gjøre med.

«La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» Rom. 12, 21.

«Hele verden ligger i det onde.» 1. Joh. 5, 19. Derfor blir det meget ondt som kommer over oss, men «vi vet vi er av Gud». Lar vi oss overvinne av det onde — blir også vi onde — da blir vi overvunnet av verden. Men vi er jo av Gud, og han som er i oss, er større enn han som er i verden. 1. Joh. 4, 4. Derfor lyder formaningen: Overvinn det onde med det gode!

At jeg vil gjøre det gode, beviser at jeg er av Gud. Hvordan de andre er eller forholdene blir, forandrer ikke på det at jeg vil gjøre det gode. Som lem på Kristi legeme har jeg bare med en å gjøre. Og det går ikke andre enn gode virkninger ut fra hodet. Jo vanskeligere det blir, desto dyktigere blir jeg i å gjøre det gode. Jeg som vil gjøre det gode, får da nettopp anledning til øvelse. Men da vil jeg finne at det onde ligger meg for hånden. Jeg får noe å arbeide med, noe å rense meg ifra, og ingen ting å klandre for. Tvertimot får jeg anledning til å hjelpe og velsigne. Jeg som vil gjøre det gode, er i Gud og blir ikke overvunnet av det onde.

Men jeg får rikelig anledning til å arbeide på min frelse, og får en åndelig utdannelse til å sitte med Jesus på hans trone, likesom Jesus seiret og har satt seg med Faderen på hans trone. Åp. 3, 21.