Lovens krav

Lovens krav

«For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom. 8, 3—4.

Det kommer tydelig frem i disse vers at Jesu oppfyllelse av loven, også var for at loven skulle oppfylles i oss. For mennesker under loven var det umulig, men for Jesus var det mulig, og for hver den som er i Kristus, er det mulig.

Jesus avskaffet ved sitt kjød den lov som kom med bud og forskrifter, idet han ble en lov i seg selv. Efs. 2, 15. Den menneskelige vilje bragte han i døden, og Guds fullkomne lov og vilje, ble satt inn i stedet. Han tok det første bort og innsatte det annet. Hebr. 10, 8—9. «Og dertil ble I kalt, forat I skal følge etter i hans fotspor.» 1. Pet. 2, 21.

I den gamle pakt krevde loven at Gud skulle elskes over alle ting, sin neste som seg selv, og ikke noe syndig måtte begjæres. I den nye pakt er vi skyldige til også å gi vårt liv for hverandre, etter Jesu Kristi forbilde. 1. Joh. 3, 16.

Dette må ikke stå for oss som et uoppnåelig krav, som vi bare skal komme tilkort for, men det må bli som for vår «forløper». Hebr. 6, 20. Se, jeg kommer, for å gjøre din vilje. Hebr. 10, 7. Dette gjennomførte han i sitt kjøds dager. Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden. 1. Pet. 3, 18.

Lovens krav blir ikke oppfylt i oss før vi kommer til «det annet». Hebr. 10, 9. Det er blodets vidnesbyrd. Vi må stå synden imot like inntil blodet. Hebr. 12, 4. Jesus kom ikke «bare» med vannet, men også med blodet. 1. Joh. 5, 6.

«Det første», offer og gaver, kunne yppersteprestene frembære, men «det annet», et legeme som døden var virksomt i, så blodet kom frem, var Jesus den første som gjennomførte. Rom. 8, 29 og Kol. 1, 18.

Det som var umulig for loven, det gjorde Gud forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss. Det er ved forståelsen og troen på dette veldige verk, at vi får bukt med den menneskelige natur. Denne kunnskap er lite aktet blant de troende, men de oppriktige gleder seg, når den åpenbares for dem.

To ting betinger denne frelse i våre liv: at vi er «etter Ånden», Rom. 8, 4, og at vi har et nøye kjennskap til de lovens krav, som skal oppfylles i oss. Dette er det glade budskap at synden kan ta slutt, bli til intet. Rom. 6, 6. Synden i kjødet er fordømt. Ved tro skjer den samme dom i vårt kjød. Vi får personlig del i Kristi død, og stykkevis oppfylles lovens krav i våre liv, når vi ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.