Er du av Kristi brud?

Er du av Kristi brud?

«Derfor skal I ikke være bekymret og si: «Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» Matt. 6, 31—33.

Å være interessert i tilgiften når en skal fri eller svare: Ja! er selv i verden betraktet for å være dårlig. Hvor meget mere når vi tenker på Jesus og bruden.

«De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» «Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» Joh. 17, 16—18.

Å tenke seg at Jesus, utsendt av Faderen, skulle ha bekymring for mat og klær, ville være sinnssvakt. Men nå står det at disiplene er utsendt likesom Jesus var utsendt. Da er det likeså meningsløst at de skal ha bekymringer for klær og mat eller søke slikt. Når en ikke ser det like meningsløst, så er det fordi en ikke tror — en regner seg ikke som disippel.

Hører en de religiøse vidner om at Gud er god og allmektig, stadfester de det som regel med hvorledes de er blitt hjulpet i sine jordiske forhold, og hvordan de på den måten er blitt velsignet. Og taler de om bønnhørelse, da dreier det seg nesten alltid om jordiske forhold — tilgiften — likeså når de ber om forbønn. Det er ikke Jesu sinnelag. Hører man at de samtaler utenfor møtene, dreier det seg som regel om det jordiske — tilgiften. I alminnelighet har de ingen interesse av brudgommen uten i forbindelse med tilgiften. Jesus lar seg ikke dåre av slik kjærlighet, selv om han lar det regne over rettferdige og urettferdige, og lar sin sol skinne over onde og gode.

Når en forstår dette, er det lett å skjønne om en er av bruden eller ei. «La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden!» «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet.» Kol. 3, 2. 4. Bruden må ha Jesu sinn og interesse om det skal bli samfunn.

Hva er det så å elske Jesus? Det er å elske hans liv. Vi er utvalgt til å forkynne hans dyder. 1. Pet. 2, 9. Det blir Åndens frukter. Gal. 5, 22. Da blir Kristus vårt liv. Da skal vi åpenbares med ham i herlighet. Det er bruden. Hun har ingen interesse av tilgiften, bare av ham. Hva Paulus sier: «For meg er livet Kristus og døden en vinning,» er hennes hjerteforhold. Fil. 1, 21.

«Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har, for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.» Hebr. 13, 5.

«Nøyes med det I har.» Ja, da er det hvile. Hvorledes skulle Jesu brud kunne være misfornøyd? Låne penger for å modernisere? Ha planer i det jordiske, som de ikke har midler til? Da er det ikke tilfalt dem. De er urolige for å få noe de ikke har, og er misfornøyd. De vil være på høyde med andre, og så låner de penger av brødre og søstre, og heller ikke holder de sitt løfte om å betale tilbake. Hvordan er det med slikes gavmildhet??? Vi formanes til å dele med andre. Skulle slike dele med andre, ble det at de delte andres til andre.

Nei, brudesinnelaget er: «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus.» Fil. 3, 8.

Hermed kan enhver prøve seg selv om han er av bruden eller ikke!