Fred alltid!

Fred alltid!

«Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!» 2. Tess. 3, 16.

Tenk, å få den himmelske fred inn i sitt hjerte, en fred som forblir der alltid, i alle måter under alle forhold! Ja, det er det nye naturlige livet som fredens Herre vil gi oss. Alt annet blir da fremmed og unaturlig. Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Rom. 14, 17. Noe annet er ikke forenlig med dette velsignede rike.

«Salige er de fredsommelige, for de skal kalles Guds barn.» Matt. 5, 9. De andre bærer da et annet navn. Hele verden er full av spetakkel, uro og bekymring. «Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.» Es. 48, 22. Deres herre har ingen fred å gi dem, bare det motsatte.

Fredens Herre, Jesus Kristus hadde fred alltid. Han var herre over alle situasjoner. Jesus lå bak i båten og sov, da disiplene var fulle av uro og redsel for uværet. Jesus sa til dem: «Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?» Mark. 4, 37—41. Jesus kalte det å være redd, for vantro. Lever vi i et barnslig tillitsforhold til Kristus, fullt vitende at han kjenner oss, ser oss, elsker oss og legger alt tilrette så det skal tjene oss til det gode, da vil Guds fred som overgår all forstand, bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus. Fil. 4, 7. «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt.» Jer. 17, 7—8. Ja, slik er det i praksis med alle dem som stoler på Herren og hvis tillit Herren er. De er dyrebare i Herrens øyne og skiller seg ut som varme, gode soler, i denne mørke og kalde verden.

Fredens Herre gir sin fred til sine venner, det er de som elsker ham og holder hans bud, de som gjør det han byder. Joh. 14, 21 og 15, 14. Freden kan ikke skilles fra rettferdighet, fra det å holde hans bud. Derfor står det i Es. 48, 18: «Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.» «Megen fred har de som elsker din lov.» Salme 119, 165. «Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.» Es. 26, 3. Ja, hvor trygt og godt er det ikke å ha sitt sinn grunnfestet i Kristus, da har vi alltid fred. Vi skal ikke la våre tanker fare hit og dit som hedningene, sa Jesus. Luk. 12, 29.

«Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?» Luk. 12, 25—26. Vi utretter ingen ting til gagn og glede for oss selv eller andre ved uro og bekymring, men ved en levende tro blir livet rikt og interessant med stor glede og fred i et levende håp!

I et krigs-hovedkvarter må det være fred skal man vinne krigen utad. Slik også i vårt hjerte når en skal føre Herrens kriger til seier. Derfor står det: «Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares, for livet utgår fra det.» Ordspr. 4, 23.

Skal vi ha fred alltid, må vi oppgi alt. Sålenge vi f. eks. stiller krav og søker ære, er det umulig å beholde freden. Før helliggjørelsen begynner, må fredens Gud få hellige oss helt igjennom til ånd, sjel og legeme. Vi er da adskilt og omskåret på hjerte og sinn for å tjene Kristus og bli bearbeidet av ham. Fred og helliggjørelse hører sammen. Vil man ha fred uten helliggjørelse, så blir det en dødningefred og en havner blant dødninger. Ordspr. 21, 16. I den gamle norske bibel står det: «Et menneske, som farer vill fra klokskaps vei, skal hvile i dødningers forsamling.» Der hviler de fleste i dag. Predikanter plasserer sine medlemmer «under blodet», hvor de trygt kan hvile i alle slags synder. Bare de får tid til et sukk før de dør, så er de med av Kristi brud. Både i den gamle og nye pakts tid har løgnprofetene vært i flertall.

«Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Hebr. 12, 14. «Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!» Rom. 12, 18. Er vi ikke skikkelig løst fra verden og tingene i verden, så blir det stadig uro omkring oss, også om bagateller. —

Les Rom. 14 og se hvorledes Paulus formaner til å bevare freden med sine brødre om disse er svakere i troen og ikke tar det på samme vis som en selv. Han skriver i Vers 19: «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!»

Jesus er kalt fredsfyrsten. Tusenårsriket skal være et rettferdighets- og freds-rike som han skal opprette sammen med alle dem, som har fått dette riket inn i seg nå. «Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en fremtid!» Sal. 37, 37.