Hjertets renhet

Hjertets renhet

«For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand. Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.» Mark. 7, 21—23.

«Og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.» Ap. gj. 15, 9.

Uten et rent hjerte kan det umulig bli åndelig vekst. Hos hebreerne var det ikke blitt åndelig vekst, og det så apostelen meget alvorlig på. Hebr. 5, 12 og 6, 7—9. Slik er det også med en masse troende. En kan ikke si at de vokser — at det blir mer og mer velsignet med dem. Grunnen til det er at de bevarer ikke hjertet rent, og de kommer ikke videre enn at de om og om igjen må få hjertet renset. De forstår ikke i fristelsens stund, når de drages og lokkes av sin egen lyst — synden i kjødet — da å følge Jesus så synden blir fordømt i kjødet. Jak. 1, 14. Rom. 8, 3. Ved at de ikke døder legemets gjerninger ved Ånden, kommer synden inn i hjertet, og de blir urene. Rom. 8, 13. Når synden, det en fristes til ved ens egne begjæringer, kommer inn i hjertet, da merkes det. For fra hjertet utgår livet. Da ser man at de blir fornærmet, utålmodige, onde, ukyske osv. De gjør seg urene i prøvens stund. At en ikke kan holde seg ren, er et bevis på at en er barn. Slik er det også åndelig. Når en vokser, så er det første en lærer å holde seg ren.

«Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, og lenges som nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse.» 1. Pet. 2, 1—2.

Med et urent hjerte har en ikke denne lengsel etter åndelig melk. Uten at hjertet blir renset, blir det ingen vekst. En kan vel få mye kunnskap, men for å ta imot det ord som er innplantet — få det omsatt — må en ha rent hjerte. Jak. 1, 21.

Ordet var Gud, og Ordet ble kjød i Jesus, derved ble hans herlighet åpenbart. Joh. 1, 1 og 14. «For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.» Joh. 6, 54—56.

Jesus er vårt påskelam som er slaktet. «La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets usyrede brød!» 1. Kor. 5, 6—8.

Når vi kommer sammen og deler Guds ord, da er det påskelammet vi skal ete. Sitter vi da med gammel surdeig i hjertet, er det svik. Det er ikke oppriktighet. Vi lærer av forbildet at slike skal utryddes. 2. Mos. 12, 15 og 19. 3. Mos. 19—21.

Etterat Paulus hadde hørt om deres tro på den Herre Jesus og om deres kjærlighet til alle de hellige, kunne han arbeide videre med dem. Ef. 1, 15—19. Kol. 1, 4 og 9. Har en kjærlighet til alle de hellige, har en også et rent hjerte, og det er et grunnlag som må være der for at det kan bli utvikling. Og er kjærligheten blitt rotfestet og grunnfestet, er en vokst til så en kan holde seg ren. Ef. 3, 18—19. Da kan det bli utvikling til all Guds fylde.

Enhver prøve seg selv, «og så ete han av brødet og drikke av kalken.» Er en ikke ren, så eter en og drikker seg selv til dom. 1. Kor. 11, 28—29.