Jubileum: Aslaksen Elias 80 år

Påskestevnet

I anledning av vår dyrebare bror Elias Aslaksens 80 års dag begynte vi denne gang stevnet med en fest. Det var dekket border til 16 hundre mennesker. Det var kommet mange dyrebare venner fra Skandinavien og fra andre land, hvor br. Aslaksen i sine 14 siste år har fått nåde til å forkynne evangeliet.

Feststemningen var inderlig, og takknemligheten over den hjelp vi hadde mottatt gjennom denne brors lange og trofaste tjeneste var stor og udelt. Festen begynte langfredag kl. 12 og varte til kl. 21. Da måtte vi bryte opp for å gjøre lokalet istand til stevnemøtene.

Disse få timer var altfor korte for så mange hundre til å få uttrykt sin kjærlighet og takknemlighet. Dog, det vi rakk å høre, var en veldig åpenbaring av hvordan Gud kunne bruke en trofast mann — ikke bare til å samle mange folk — men til å hjelpe menneskene til et nytt liv.

Br. Aslaksen traff br. Johan O. Smith 19 1/2 år gammel, som kadett i den norske marine. Så fort han fikk høre de sannheter Gud hadde åpenbart for Johan O. Smith, hørte han at det var livets vei. Han ble så grepet av det han hørte, at han foraktet all vinning etter kjødet, og han sa opp sin løpebane i marinen for å forkynne det liv videre som han selv hadde fått del i ved å lyde sannheten. For å få mest mulig frihet tok han forskjellige forefallende arbeid, fra å male hus og stakittgjerder til å luke grønnsaker.

Jesus sa om seg selv: Jeg er sannheten. Da Johannes den døper sendte sine disipler for å spørre om Jesus var den som skulle komme, ba han dem gå tilbake og fortelle hva de så og hørte, og han la til: «Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Matt. 11, 6.

Det var ikke mange som holdt ut sammen med Jesus. De fulgte ham for å bli helbredet og bli bespist, ellers ble han hatet og forkastet av mennesker. 1. Pet. 2, 4. Men han kunne si til de få: «Men I er de som har holdt ut hos meg i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket.» Luk. 22, 28—30.

Ja, slik var det også med Johan O. Smith og Elias Aslaksen. De var sannheten tro midt imot alt det religiøse hykleri som råder, og er blitt forkastet og motarbeidet og beløyet av alle religiøse partier. Mange enfoldige sjeler er blitt ført vill ved disse religiøse partiers løgn. Men salige ble alle de som ikke tok anstøt av Jesus. De ble frigjort ved sannheten, og kom til et herlig, guddommelig liv. Joh. 8, 31—32.

Slik var det også nå samlet mange dyrebare sjeler som ikke hadde tatt anstøt av brødrene Smith og Aslaksen, foruten alle dem fra mange land som gjerne ville ha vært der, men ikke kunne komme. Vi var alle salige. Vi har alle sammen erfart sannhetens frigjørende makt, og er kommet til å elske hverandre inderlig av hjertet. Og så all den lykkelige ungdom iblant oss, som jo er i flertall, og som kan prise Gud for at de ved forkynnelsen i menigheten i det hele tatt er blitt født til verden! Dette resultat var overveldende å se og høre! Et resultat som ikke er nådd ved menneskelig kraft, fornuft eller dyktighet, men ved troens lydighet. Rom. 1, 5. Og vi priser Gud for alle dem som er et forbillede i troens lydighet, slik at Guds langmodighet og makt kan bli åpenbar for alle fattige i ånden, som hungrer og tørster etter rettferdighet. 1. Tim. 1, 15—16.

Nå har vi den nåde å ha et slikt forbillede iblant oss som br. Aslaksen. Han er 80 år gammel, og har stått usvikelig i sannheten i ondt rykte og godt rykte, i ære og vanære gjennom 60 år, som tjener og trell for alle. Vi var da Gud takknemlig for å kunne utnytte denne anledning til å feste, da særlig for at den kommende slekt kunne se hva det fører til å forakte verden og dens storhet og å leve helt i sannheten. Sal. 78, 3—7.

Selv er jeg usigelig lykkelig for at Gud i 1920 førte meg til menigheten i mitt 16. år, og at jeg ikke tok anstøt av sannheten. Så fikk jeg da nåde til personlig å være sammen med brødrene Smith og Aslaksen, privat og offentlig, på reiser, i mange forskjellige forhold, og få se og høre deres usvikelige kjærlighet og troskap og visdom, uten en eneste gang å se noe som helst som minnet om splid og synd, tross de som mennesker var vidt forskjellige. Og siden br. Smith fikk hjemlov i 1943, har dette herlige samfunn utviklet seg og er blitt herligere og herligere, så for meg å uttrykke min takknemlighet for og til br. Aslaksen var umulig.

Br. Aslaksen er fremdeles i legemlig vigør til å gå ut og inn iblant oss. Og hans åndelige kraft og tjeneste er som den oppgående sol, så vi erfarer stadig sannheten av det ord: «Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne.» Sal. 92, 14—15.

Dette ble da også åpenbart i festen, da han talte til oss om vår såre store yppersteprest ut fra Hebr. 4, 14—16 og 5, 7. Han begynte med å si at han ville gi oss en stor trøst, slik at vi kunne holde fast ved bekjennelsen, for det måtte lykkes for oss som tror, å komme til seier over synd og et guddommelig liv, fordi vi har en slik yppersteprest. Det er ikke en uprøvd yppersteprest vi har, nei, han er prøvd i alt i likhet med oss, og så leste han av den franske oversettelsen: «uten å begå synd.» Det hadde ikke vært lett for ham. Nei: «Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Han vet hva det betyr å være i kjød, så han kan virkelig ha medynk med våre skrøpeligheter. Det er en slik yppersteprest som går i forbønn for oss. Han både forstår og kan gi oss nåde til hjelp i rette tid. Når vi har en slik yppersteprest i forbønn for oss, kan vi være frimodige, da kan vi holde fast ved bekjennelsen.

Så fortsatte da stevnet ennu i 2 1/2 dag, og vi fikk høre Guds ord i rikelig mål, og da særlig fra br. Aslaksen, som stod i Åndens kraft like usvikelig i sin trofaste tjeneste. Og en hel del av dem som ikke fikk anledning på festen, kunne ikke holde tilbake sin takknemlighet og kjærlighet til br. Aslaksen, men benyttet tiden ettersom de kom til, så vi kan si at hele stevnet ble et feststevne på en spesiell måte. Og vi fikk tilfulle erfare sannheten av det ord: «Og om et lem hedres, da gleder alle seg med.» 1. Kor. 12, 26. Selvfølgelig, for Kristus som er hode for legemet, hadde hjulpet oss alle gjennom det ene lem.

Så drog vi da hver til vårt, lykkelige over at br. Aslaksen hadde fått leve iblant oss så mange år, og med bønn om at vi fremdeles måtte beholde ham i lang tid.

Ja, kjære br. Aslaksen, ta imot vår inderlige takk!

Din gjennom alle disse år uavbrutt takknemlige og lykkelige bror