Meg hører hevnen til

«Meg hører hevnen til

jeg vil gjengjelde, sier Herren.» Rom. 12, 19. Dette er nok et forsømt kapitel. Det er i høyeste grad en forfalskning av Guds sanne nåde, og av Guds kjærlighet, å mene at det ikke kommer noen hevn, eller gjengjeldelse.

Det riktige er at vi ikke skal hevne oss selv. Det duger vi ikke til. Det skal Gud selv alene gjøre. Det blir fra hans side fullkomment rettferdig. Skulle vi befatte oss med det, kunne det både bli for meget og for lite!

Guds ord er meget tydelig og klart, også hva hevn eller gjengjeldelse angår. «Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han betalte meg etter mine henders renhet.» Salme 18, 21 og 25.

«Ingen skal gjøre sin bror urett eller uskjell i det han har å gjøre med ham, for Herren er en hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.» Dette hadde altså denne herlige apostel innprentet i dem!

Skriften vidner tydelig om at vi alle får igjen ettersom våre gjerninger er og har vært. Og dette er jo ganske enkelt rettferdighet. Hevn og gjengjeldelse er to uttrykk for rettferdighet. Det går helt nøyaktig for seg, uten persons anseelse.

Vi kan godt si det slik, om vi vil, at alt går etter mål og vekt. Å hvor det lønner seg å frykte og elske Gud! Å frykte for å gjøre ham imot, for å mishage ham! Å hvor det lønner seg å være og bli edel og god, å være brennende ivrig til all god gjerning!!! — — —

Både her og hisset får vi igjen etter våre gjerninger. Dette kan også uttrykkes slik: Vi reder selv opp den seng vi ligger i. I skriften uttrykkes dette f. eks. slik: «De fromme skal fryde seg i herlighet, de skal juble på sitt leie.» Salme 149, 5.