Guds ord er levende og kraftig!

Guds ord er levende og kraftig!

«For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» Hebr. 4, 12.

Guds ord er levende og kraftig og gjør den levende og kraftig som ved troen smelter sammen med det. Om Guds ord blir talt levende og kraftig, så utretter det ingen ting, dersom ikke den som hører, i levende tro åpner seg for det og lar det kløve, skille og dømme.

Vi er tvers igjennom fordervet, og det er bare Guds ord som kan trenge inn i vårt sammensatte, urene og selviske menneske og kløve sjel og ånd. Vår ånd settes da i frihet og i forbindelse med Gud som fyller den med sin fylde, og gjør den levende og kraftig. Vi vokser frem til å bli gudfryktige personligheter med innhold og kraft, så vi kan holde de skarpe grenser i våre liv slik som Ordet vidner. Vi kan holde vår urolige sjel på plass og uttømme dens innhold i døden. Våre sjeler blir renset ved lydighet mot sannheten, og ånd, sjel og legeme kan bevares fullkomne ved vår Herre Jesu Kristi komme. 1. Tess. 5, 23.

Våre sanser som stod i forbindelse med en uren og selvisk kilde, kommer nå i forbindelse med visdommen der ovenfra som først og fremst er ren. Inngangsportene gjennom sansene blir kontrollert av denne visdom, mens det før strømmet inn i sjelslivet alt mulig som formet vår person i feil retning.

Vi blir i sannhet herlige personer, når vi formes av Guds ord. Det blir skarpe skiller mellom sannhet og løgn, rettferdighet og urettferdighet osv.

Hvorfor er man ikke levende og kraftig etter å ha gått på møter i mange år? Man har hørt Guds ord i mere eller mindre grad som vanlige menneskeord. Paulus skriver til tessalonikerne i første brev 2, 13: «Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.»

De var derfor blitt forbilleder for alle de troende i Makedonia og Akaia. Det var blitt en levende og kraftig menighet. Guds ord hadde skilt ut allslags avguderi, så de nå kunne tjene den levende Gud og vente på hans Sønn fra himlene. De var blitt sanne etterfølgere av apostlene og var lysets barn og dagens barn.

Må vi med glede åpne oss for det skarpe, levende og kraftige Guds ord, så det kan trenge igjennom allslags selvforsvar og helt inn til hjertets skjulte tanker og råd og bringe et radikalt, guddommelig og evig skille. Guds ord vil da vise seg å være levende, kraftig og virksomt i våre liv, til glede, trøst og oppbyggelse for oss selv og andre.

Guds ord er så levende og kraftig at det overlever alt. Himmel og jord forgår, men Guds ord lever videre sammen med alle dem som er blitt forenet med det. Så lønnsomt er det å være Ordets gjører og ikke bare dets hører.