Utvelgelse og betroelse

Utvelgelse og betroelse

Paulus var et særdeles utvalgt redskap i Guds hånd. Han ble betrodd usigelig meget, og svært mange sjeler, både i sin samtid, og i den senere tid alle de oppriktige som tillitsfullt har tatt hans ord til hjertet!

Men det hadde jo sine gode, vektige grunner! Gud utvalgte ham jo ikke på slump! — — —

Hvem skulle vel Gud utvelge til noe så usigelig verdifullt? Hvem skulle han vel betro så usigelig meget?

Det kan så og si hvem som helst regne ut, om han var levende interessert i saken! Paulus uttrykker det selv ganske enkelt i 1. Tim. 1, 12: «at han aktet meg tro idet han satte meg til tjenesten.»

Men her er det noe meget viktig å bemerke, nemlig at det Gud mener med å være tro, det er noe meget mere enn det man vanligvis legger i det. Det betyr absolutt troskap under alle mulige omstendigheter, ja til de ytterste yttergrenser, såvel i det minste som i det største, selv om det er aldri så pinlig.

Og Gud ser på forhånd hvorledes den enkelte kommer til å ta det under alle livets forhold og omstendigheter.

Paulus sier også på samme sted at Gud gjorde ham sterk, vers 12, og at evangeliet om den salige Guds herlighet ble ham betrodd, vers 11, og at vår Herres nåde mot ham ble overvettes stor med tro og kjærlighet, vers 14.

Det er ganske enkelt slik at en overvettes stor nåde, og stor fylde, og stor betroelse, blir bare gitt til personer som i alt viser overvettes stor troskap! Ja, bare til slike som utholder usedvanlig store lidelser, motganger og motsigelser av hvilken som helst art, og for hvem dette er en selvfølge, uten i minste måte å svikte eller unndra seg. —

Det er særdeles betegnende hva Gud sa om Paulus da han så radikalt kalte ham: «for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.»

En hovedbetingelse for å kunne bli betrodd meget av Gud, er og blir at man i den grad har erkjent sin fullkomne udugelighet og dårlighet at man er blitt, og fortsetter å være grunnfestet i ydmykhet, slik at man aldri i minste måte får store tanker om seg selv hvor meget man enn blir brukt av Gud, og hvor høyt man enn blir aktet og lovprist av mennesker.

Hvor dårlig man før har vært, og hvor mange, og hvor store synder man har gjort, og hvor stor motstander man før har vært, det har ingen avgjørende betydning. Gud tilgir ubegrenset.

Det er bare spørsmål om hvor radikalt man omvender seg og hvorledes man tar det i alle deler etterat man har omvendt seg, og hvorledes Gud bedømmer en til å ville ta det i fremtiden, og inntil enden. —

Det er mange grader i betroelse, nøyaktig etter graden av ydmykhet og troskap.

Stor begavelse, menneskelig utdannelse, veltalenhet m. m. er i seg selv ingen som helst betingelse for betroelse fra Guds rike.

Enhver ringe person kan, hvis han er ydmyk og tro i alle ting, bli betrodd meget! Ha derfor stor tro til Gud!

Det er noe som heter vaskeekte stoff. Det vil jo si at de kan vaskes i meget hett vann, ja kokes, og at man kan bruke sterke rengjøringsstoffer uten at farvene smitter over på hverandre eller forandres.

Dette kan brukes som billede på en vaskeekte bror, eller en vaskeekte betrodd Guds mann og medarbeider. Han kan utsettes for hva som helst, uten i minste måte å besmittes av noe som helst!

Når så er tilfelle, er det klart at Gud ikke unnlater å benytte seg av slike personer. Det ville jo være en forsømmelse fra Guds side om han ikke benyttet anledningen til å bruke dem. Det er jo først og fremst slike personer han leter etter! —

I Esekiel 22, 30 står det at Gud søkte etter en mann som ville stille seg i gapet . . . men han fant ingen!!! Og i Esaias 59, 16 står det at ingen trådte frem, og han undret seg over at det ingen var som førte hans sak!!!

Dette vitner om at når det gjelder, når man må lide noe mer enn vanlig, når man risikerer både dette og hint, da svikter de aller fleste, da følger man den gamle tenkemåte, og sparer seg selv.

Sagt med dagligdagse ord: man vil ikke ha noen sur jobb med lite lønn og mye vanære. —

Hvorledes skulle den allvise Gud kunne betro slike personer en hel del av sine goder og en særdeles ansvarsfull tjeneste?!

Etter alt dette passer det dårlig å uttrykke seg slik at man er en altfor ringe person til å kunne bli betrodd så store ting. Det passer adskillig bedre å si at man ikke er ydmyk nok, og heller ikke trofast nok. — — —

Men man kan jo i ubegrenset grad omvende seg fra dette!

Hvorfor ikke gjøre det? —