Lovbundet for Kristus

Lovbundet for Kristus

I Rom. 7, 22—25 gir Paulus en redegjørelse for sin personlige åndelige tilstand. Det er en bestemt tale om bestemte lover og om et bestemt resultat. «Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» Når sinnet, som er selve menneskets personlighet, kan være så ett med Gud, da er det uttrykk for høyeste grad av hengivenhet og troskap til Guds lover. Den samme ånd og tro og lover må vi ha del i skal vi nå de herlige mål som er satt for oss. Lovens krav skal fullkommes i oss. Rom. 8, 4, og Ånd, sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme. 1. Tess. 5, 23.

Paulus var lovbundet for Kristus, 1. Kor. 9, 21, derav kom hans fasthet i liv og tale. Slik må det også være for oss. Menigheten, Kristi legeme, må være for oss nummer en. I et ekteskap er en bundet ved loven inntil døden skiller en ad. På samme vis må en ved troskapens lov være bundet til Kristi legeme som et lem. Det skjer ingen omskapelse i våre liv etter Guds lover, før vi selv bevisst er med på det.

Da Jesus visste at han var utgått fra Gud og gikk til Gud, begynte han å vaske disiplenes føtter. Joh. 13, 3—5. Da Paulus visste at han var satt til å fullføre Guds ord, gledet han seg i en bevisst forståelse over de lidelser han måtte gjennomgå. Kol. 1, 24—25.

Når en er ansatt i et yrke, da vet en det. Slik er det også i menigheten, en vet at en er ansatt der, og en har ansvar og bærer byrder. Det er med slike mennesker Guds menighet bygges. Når en ikke har trang til å skride frem mot det fullkomne, Hebr. 6, 1, setter en seg selv utenfor Guds plan, Rom. 8, 29, men alle som med et helt hjerte sier: «Her er jeg Gud, for å gjøre din vilje», de blir levende stener i dette herlige byggverk.

Paulus hadde «lyst» til Guds lov, og det er det en har «lyst til», som blir gjort. Derfor ble hver lov han oppfylte, bånd som bandt ham til Kristus. Å glede seg over at en har lov til alt, 1. Kor. 6, 12, er ikke vanskelig, men å ha sin lyst i å finne at det onde ligger en for hånden, når en gjør det gode, det er en vanskelig frelse. 1. Pet. 4, 18. Den lov finner en bare ved stor gudsfrykt, og den er uendelig verdifull.

Om en er bundet til menigheten med menneskelige bånd som: følelser, fordeler, ærgjerrighet o.s.v., så holder ikke de, når det prøves med ild. 1. Pet. 4, 13. Det er Gud som binder oss fast til Kristus. 2. Kor. 1, 21, og de bånd han bruker er frukter av de lover vi er blitt ett med, og i lydighet utført. De brenner ikke opp, men utholder Guds smelters ild. Mal. 3, 2—3.

Måtte vi bli så nidkjære at vi kommer til Guds lover, til bestemt tale og til bestemte mål i våre liv. Da skal vi alltid være salvet og fastbundet til Kristus.