Denne verdens fyrste er dømt!

«Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: — Om dom fordi denne verdens fyrste er dømt.» Joh. 16, 8 og 11.

«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.» Kol. 2, 15.

«Og alt som I gjør i ord eller gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham!» Kol. 3, 17.

Satan, denne verdens fyrste, er ennu ikke bundet. Derfor er det kamp mellom den Hellige Ånd og tidsånden, Kristi Ånd og Satans ånd. Her må hver enkelt velge hvem som skal ha makten. Tidsånden, denne verdens fyrste, har makt i vantroens barn, men ikke i dem som tror. Alt det en gjør, som er påvirket av tidsånden, er allerede dømt. Bare det en taler og gjør i Jesu navn, består, bare det har evighetsverdi.

Det er tydelig at mange troende forsøker å balansere mellom verden og menigheten. De vil ikke ha vanære av verden, men de vil også regnes som kristne. Så er de med i denne verdens løp, men noe tilbaketrukket. Det de gjør, er ikke gjort i Jesu navn, drevet av den Hellige Ånd. Det er ikke gjort i tro på at det tekkes ham som de kaller sin sjels brudgom. Når det ikke er gjort i tro, så er det synd. Rom. 14, 23.

«Likeså og at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon.» 1. Tim. 2, 9.

Jeg vil, sier Paulus om dette i 8. v. Blant alt det han regner opp, sier han at de skal kle seg i tukt og ære. Utviklingen går mot Noahs dager og Lots dager. Moralen synker. Dette ser man best på kvinnene. De er nærmest verden, og Satan får makt gjennom kvinnen.

«Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse.» V. 14.

Når en kommer inn i et hus eller en forsamling, kan en se på kvinnene hvilken ånd som har makt. En dømmer forholdet etter kvinnen. Hun er det synlige bevis for enten verden har fått innpass, eller den er beseiret.

Nå går «troende» kvinner med skjørter som ikke rekker til knærne. For noen år siden kunne ikke engang verden tenke seg å kle seg så umoralsk. De er kommet langt vekk fra å kle seg i tukt og ære. Mange av de «troende» synker sammen med verden, mens de trøster seg til Jesu gjenkomst. De lever i et skrekkelig bedrag.

«Og hver den som har dette håp til ham (å få se ham som han er), han renser seg selv, likesom han er ren.» 1. Joh. 3, 3.

Ja, hva skal du rense deg ifra? «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt!» 2. Kor. 7, 1. Foran kan vi lese hva vi skal rense oss fra. Og Jakob taler om å holde seg selv uplettet av verden. K. 1, 27.

Slik er det vi skal rense oss så vi blir rene, likesom han er ren. Ellers er en forvillet når en gleder seg til Jesu gjenkomst. En kan kle seg moralsk og samtidig være umoralsk i hjertet, men en kan ikke kle seg umoralsk og være moralsk i hjertet. Det er umulig. En kan ikke være velbehagelig for Jesus når en søker ære av verden. Det er ære av verden en søker når en er med i denne verdens løp!