Gudsfrykt er nyttig til alt!

«Gudsfrykten er nyttig til alt!»

Altså styrker den også vår helse! Ord. 14, 30 lyder slik: «Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.»

Saktmodigheten styrker altså kroppen, mens hissighet og vrede skader kroppen. Det er ved undersøkelser bevist at maten ikke blir skikkelig fordøyet når man er sint. All synd er skadelig, ikke bare for vårt sinn, men også for legemets sunnhet.

Sirak sier at «bekymring gjør gammel før tiden», kapitel 30. Altså forkorter den vanlige synd livet. Skriften sier at vi skal ikke frykte for noe som helst i denne verden, bortsett fra å frykte for å mishage Gud.

Frykten er en uheldig påvirkning på hjertet. Hvile i Gud er ekstra sunt både for hjerte og nerver og søvn. Likeså god samvittighet.

Motløshet og håpløshet er selvfølgelig meget usunt! Det heter ikke for ikke noe at gudsfrykt formerer levedager!

«Bedre er litt, med Herrens frykt, enn en stor skatt med uro.» Ord. 15, 16. Litt av det jordiske og gudsfrykt er sunt og godt! Meget av det jordiske og tilsvarende uro er absolutt usunt, og gir derfor en ekstra belastning på helsa. —

Å blande seg i andres saker, gir unødige sorger og plager. Og Sirak sier, kap. 30, at slike sorger (unødige) har ødelagt og drept mange. Det er sannferdig og tydelig tale! Selv i minste grad er det i ethvert fall skadelig. — —

Ved vedvarende å overanstrenge seg, gjør man rett og slett angrep på helsa, og dessverre lykkes det av og til å volde stor skade i så måte. —

Og hva skal vi si om fråtseri? Om «bordets overdrivelser» som det heter i den franske bibeloversettelse i Gal. 5, 21 (istedenfor: svir).

Av en bestemt grunn, taler de troende praktisk talt ikke mot denne så helt alminnelige synd, som altså står nevnt under kjødets gjerninger, og som står i klasse med drukkenskap! Og dette tross i at fagfolk (leger) ofte skriver om hvor usunt og skadelig det er. Et munnhell sier: «det er flere som spiser seg ihjel, enn de som drikker seg ihjel.»

Alt usunt kommer av mangel på gudsfrykt!

«Bedre er en rett grønt med kjærlighet, enn en fet okse med hat.» Ord. 15, 17.

En rett grønt og kjærlighet — for et elskelig måltid! Hvor lett og behagelig føler man seg ikke da!

Men en fet okse og så hat! Hvor tungt og trist og usunt og skadelig!

For en sammenligning!

Det lønner seg nok i høy grad å lyde denne formaning: «Øv deg derimot i gudsfrykt»!