Å arbeide på sin sjels frelse

Å arbeide på sin sjels frelse

Og til og med frykte for ikke å nå det guddommelige liv som vi tydelig og klart etter Skriftens ord er kalt til å nå!

For de aller flestes vedkommende er det dessverre ynkelig lite, eller nærmest ingenting av dette arbeide, ellers måtte den enkelte av de som har holdt på lenge nådd adskillig lenger allerede for lenge siden. — — —

Den nakne sannhet er nok denne at de aller fleste har tatt det med knusende ro, og uten å frykte for ikke å skulle nå frem. Eller hva er det du har arbeidet så iherdig med? Er det f. eks. å få full styring på din tunge, slik at alt tomt snakk opphører?

Resultatet viser jo med uimotsigelig tydelighet at mange praktisk talt ikke har arbeidet med dette.

At din gudsdyrkelse er forgjeves, Jak. 1, 26, har altså ikke fylt deg med frykt og beven. —

Eller er det gavmildheten, det å dele med andre, som du arbeider så hårdt med (8 timers arbeidsdag!)? Går det støtt og jevnt fremad, slik at du etter hvert deler ut mer og mer, og oftere og oftere? Eller betrakter du deg kanskje nærmest som arbeidsledig?

Og hvorledes er det med havesyken, det å være syk etter å ha, få, kjøpe, anskaffe mere, eller penere, noe nytt, og atter nytt? Har du arbeidet radikalt og flittig med dette? Har du stått det hårdt imot, så det nesten er slutt med å kjøpe stort annet enn mat og drikke?

Er du blitt ulastelig i nøysomhet allerede for lenge siden? Hva sier den nakne sannhet om dette?

Og hvorledes er det med å formane hverandre? Har du vært flittig til dette, slik at mange venner rundt om i landet, og i landene, priser Gud for denne din gode tjeneste og ekte broderkjærlighet?

Hvorledes er det med de mange bekymringer for så å si alt mulig i det daglige liv? Har du arbeidet flittig, slik at alle slike tanker på hvorledes det skal gå med dette og hint forlengst er utryddet for bestandig, så du nå alt lenge uavbrutt har hatt hvile i Gud? Ingen urolige tanker?

«Skikk eder ikke lik med denne verden!» Rom. 12, 2. Hvorledes er det med dette? Har du arbeidet radikalt med å stå dette imot?

I alminnelighet driver de troende med det stikk motsatte. De aper etter så godt de kan, som om de er helt uvitende om hva Skriften sier! Men hvorledes er det med deg, kjære søster? Har du til det ytterste sluttet med all etteraping, så du ikke gjør som verden på noe som helst område?

Skal vi fullt og helt etterkomme formaningen i Rom. 12, 2, må vi jo grundig prøve oss selv i alt hva vi foretar oss, ellers driver vi mer eller mindre med strømmen likesom de andre! — — Følger du dette motto: de andre gjør slik, derfor kan jeg også gjøre det, da driver du nødvendigvis med strømmen som en tom tønne, eller som en annen død ting!

Det gjelder å stå «Roma midt imot», som det står i den norske fedrelandssang. —

«Ethvert møyefullt arbeide bringer overflod!» Ord. 14, 23. Har du således gjort deg møye i mange år, må det jo nødvendigvis være blitt et usigelig herlig resultat i ditt liv! Ja, stor overflod på Kristi dyder!

Man sier jo ikke at man blåser i Skriftens formaninger, men ved ens etterlatenhet, er det jo egentlig det man gjør!

Etterlatenhet, likegyldighet, dovenskap og lunkenhet, er et drepende onde. — —

Må det heretter ikke mangle på levende interesse!