Paulus’ profeti!

Paulus’ profeti!

«Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære . . . .»

Dette ville Paulus at Timoteus skulle vite, og hvor meget mer trenger ikke vi å vite det nu? Nesten alle kristne er enige om at det er de siste tider, og da trenger vi nettopp å vite hvordan det er i vår tid.

Hva er det for noe som er så vanskelig i vår tid? Jo, da skal de ha «gudfryktighets skinn, men fornekte dens kraft.» Hvem har dette skinn av gudsfrykt? Jo, slike som lever i alle slags synder og dog kaller seg kristne. Derfor er det så vanskelig for dem som vil bli frelst. De vet ikke hvor de skal søke hen. Det skinner av gudsfrykt alle steder. Aldri har det skint slik som det skinner idag. Aldri før har Bibelen vært så utbredt, aldri har det vært så mye misjonsvirksomhet, aldri har det vært så mye kristelig arbeid og så mange kristelige partier. Tenk, for en masse radio- og fjernsyns-sendinger det er, telefonmisjon osv! Det høres og skinner nesten over hele verden.

Når det er så mye virksomhet, hva mangler så? Jo, det er gudsfryktens kraft. Det er ikke noe kraft i skinnet. De kommer ikke vekk fra synden. Hva er så all den virksomheten hvis de ikke kommer vekk fra synden? Da er det bare bedrag!

Timoteus blir videre formant til å bruke tiden veldig godt: «For det kommer en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» 2. Tim. 4, 4.

Altså skal det i den siste tid være hopetall av slike som skal sprede dette gudfryktighetens skinn uten kraft. Vanligvis er en så innvokset i de forhold som hersker i ens samtid, at en ikke ser klart. Men skal vi tro Paulus’ profetier? — Mange er de som taler om de siste tider og tegnene for Jesu gjenkomst, men hvorfor taler de ikke om disse Paulus’ profetier? Nei, fordi de ikke elsker sannheten.

Judas skriver om dem som på den tiden snek seg inn og forvendte Guds nåde til skamløshet. Jud. 4. Når nåden blir forvendt, da forkynner de en falsk nåde istedet for den sanne. 1. Pet. 5, 12. En forfalsket nåde er nåde uten kraft. Det skinner av nåde, men det er ingen hjelp i den nåden til å komme ut av synden! Derfor er den nåden Paulus forkynner, full av kraft til seier.

«Men hvor synden ble mektig, ble nåden enda mektigere.» Rom. 5, 20.

«For synden skal ikke herske over eder, I er jo ikke under loven, men under nåden.» Rom. 6, 14.

«La eder ikke føre på avveie ved mange forskjellige og fremmede lærdommer! for det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har gagnet dem som gav seg av dermed.» Hebr. 13, 9.

Ved alt dette skinnet er det lett å komme på avveie. — «Mange forskjellige» lærdommer. Ja, når vi tenker på alle disse forskjellige religiøse partier, da stemmer det godt med vår tid, og det spørres omtrent alltid: Hva lærer dere? — Det er sjelden noen spør: Hvordan lever dere? Hva gagn har dere av det dere lærer? Nei, bare det skinner av gudsfrykt, da er de fleste fornøyd.

«Derfor er det godt at hjertet blir styrket ved nåden.» Blir ikke hjertet styrket ved den nåde en mottar, slik at en blir løst fra synden, da er det bedrag — bare skinn av nåde. Den sanne nåde, den styrker hjertet.

Da har en kraft til å beseire synden. Derfor var det Jesus kom full av nåde og sannhet, for å fri oss ut av synden. Joh. ev. 1, 14. 1. Joh. 3, 5. «Våkn opp for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud, til skam for eder sier jeg det.» 1. Kor. 15, 34.

Det er på tide å våkne opp! Det som det dreier seg om, er ikke å synde mer! De som lærer Gud å kjenne, de opphører med å gjøre bevisst synd!