Stevnereferat: Ungdom/barn 1967

Ungdomsstevnet

«Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blant bekkenes stener!» Denne formaning fra Job’s bok, kap. 22, 24 flg., var et av de sentrale emner på ungdomsstevnet i år. Her skal gjengis noe av alt det velsignede som ble talt:

Ingen fremgang uten helhjertethet. En må oppgi alt annet, for å bli hel. Gud blir vårt gull når en først har kastet sitt gull «i bekken», v. 25. Penger og alt det en kan kjøpe for penger er nesten alle menneskers gull, også for de fleste religiøses vedkommende. Og den mangfoldige egenvilje: Jeg synes, jeg liker, jeg mener, jeg, jeg, jeg. Likeså menneskers ære og det annet kjønn. Skjønnhet er bedrag. Bedrag er altså ens gull.

Når det går dårlig i ens liv, er feilen denne ene: En har ikke oppgitt sitt gull. Årsaken til at en mangler glede: En har ikke kastet alt sitt gull i støvet. Se vers 26: «Da skal du glede deg i den Allmektige». Og når blir en bønnhørt? Når en har kastet alt sitt gull «i bekken», vers 27. Da blir det også fart i å holde det en lover. (Se samme vers.) «Og over dine veier skal det skinne lys», vers 28.

En broder advarte alvorlig mot all form for flirt, og leste i denne sammenheng Amos 3, 3. Ved flirt, snart med den ene og snart med den andre, ødelegges noe i en. Evnen til å elske kun én, kraftig og virkelig, blir mer og mer svekket.

Det ble formant til å berede seg til Kristi komme. En trenger å føre lynkrig, slik som Israel gjorde nylig. En må rense seg, så en kan være blant dem «som er innskrevet til livet i Jerusalem.» Es. 4, 3. «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» I Luk. 9, 59 flg. leser vi om noen som ville følge Jesus, men de ville først ha lov til å gjøre dette og hint, og dernest ville de følge ham. Dette sinnelag duger ikke for Guds rike. Det er ikke så farlig om huset en bygger ikke blir «tipp topp» ferdig. Det er vi som må bli ferdige. Ferdige til Jesu komme. Og her må en ikke være fornøyd med at fasaden kommer i orden. Vårt tankeliv må renses, og dette kan ikke skje uten hellig nidkjærhet. De unges forhold til sine foreldre må også komme i orden. Har en ikke omsorg for sine egne, sin egen familie, da er en verre enn en vantro. 1. Tim. 5, 8.

Gud virket mektig i hjertene også under ungdomsstevnet. Mang en far og mor fikk gleden av å se sine hittil uomvendte barn gi sitt liv til Gud og høre dem vidne om dette.

Av alt det gode som kom frem under det etterfølgende to dagers samvær for unge brødre, kan det være godt å nevne følgende såre nødvendige retningslinjer for alle unge ektepar:

Kristi brud kan ikke uttas ved loven. Det må være et kjærlighetsforhold til Kristus, en må ved troen bli grepet av ham. Men loven var en tuktemester til Kristus. Gal. 3. Loven er blitt til en stor velsignelse for Israel og mange folk med dem. Loven hjalp folket og hevet det opp. Den var et hjelpemiddel til å holde styr på folket inntil Kristus kom. Dette kan en overføre på familielivet. De barn en får, blir jo ikke født åndelige. Det må være en lov i hjemmet, en lov som må være der til troen kommer. Og den må gjennomføres! Her har foreldrene ansvar. Barna må fra de er ganske små lære lydighet. De må holdes i denne varetekt under loven, inntil troen kommer. Uten denne varetekt flyter det hele i hjemmet. Dette må en ta alvorlig helt fra barna er ganske små, for det er da de skal lære lydighet. Barna må kjenne tukten. Ved loven kommer syndens erkjennelse. Og så kan troen komme.

Israel ville ligne hedningene. Det var et veldig arbeide å forhindre dette. Hjemmet må også holdes utskilt, ellers blir det tråkket ned av verdensånden.

Barnestevnet.

Det siste av sommerens stevner på Brunstad var barnestevnet. Barnestevnene har også en overmåte stor betydning. De har gjennom årene bidratt til å legge en solid grunnvoll i manges liv.

Barna ble formant og oppmuntret til å følge Jesus, som vant seg et evig kongedømme ved å seire over synden. Seire, likesom han seiret. Åp. 3, 21. Luk. 2, 51: «Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig.» Her har altså barna anledning til å seire, likesom Jesus seiret. Videre ble det talt om den store anledning barna har til å seire når de leker. Seire, istedenfor å jukse, lyve og trette. Dette bør barna ha for øye under sin lek. Ikke bare tenke på å vinne f. eks. en konkurranse, men på å seire, likesom Jesus seiret.

Under barnestevnet ble barna ved to anledninger oppdelt i fire «klasser» etter alder og kjønn. Etter en kort innledning for alle under formiddagsmøtet ble barna fordelt i 4 forskjellige mindre lokaler på Brunstad, hvor det ble holdt bibeltime med etterfølgende bønn. Dette er en stor fordel, især når det er så mange barn samlet som tilfelle er på Brunstad.

Under avslutningsfesten siste kveld kom br. Bratlie med en oppmuntring og også følgende veiledning til alle barnearbeidere: Det har ved forskjellige anledninger blitt arrangert demonstrasjoner med bibelske motiver, under barnestevner og på søndagsskole. Under slik fremvisning må en se til at Guds navn og Guds ord ikke blir gjort til gjenstand for «skuespill». Det tar bort respekten.

På festen talte br. Bratlie videre om br. J. O. Smith, hvorledes han ved å være et forbilde i lydighet kom til en dypere og dypere forståelse av livet i Gud. Vi ble formant til å etterfølge dette forbilde og til å føre Guds sak på det sted vi bor.