Våk hver tid og stund!

Våk hver tid og stund!

«Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» Luk. 21, 36.

Her har vi Jesu klare formaning til oss i denne tid vi lever i. Når vi ser dette som vi har for våre øyne idag, så skal vi vite at Guds rike er nær, sier han. Vers 31. Vi skal da rette oss opp og løfte våre hoder! for vår forløsning stunder til. V. 28.

Alle tings ende nærmer seg, sier Peter, og nå nærmer vi oss avslutningen på nådetiden for full fart. Hver nådedag er kostbar, og den må benyttes! Vi må våke over vår tid, våre ord og handlinger.

Gud våker over det jordiske Israel, og han våker over det åndelige Israel. De står i sentrum for alle viktige begivenheter. Ingen krig kan bryte ut uten at Gud tillater det og har sin nøye avsluttende plan med det hele. I sin kjærlighet både tukter og trøster han, men endemålet er frelse og herlighet.

Jesus ber oss å se på fikentreet og andre trær, når de begynner å knoppes, da vet vi at sommeren er nær. Både Israel og mange tidligere kolonier har fått selvstyre. De knoppes og springer ut i blomst. Når vi ser dette, må det åndelige Israel se til å bli beredt. Jesus kan ikke komme igjen før brudetallet er fullt, og før den enkelte i denne hellige skare er ferdigdannet. Peter formaner oss til å vente på denne dag og fremskynde den ved hellig ferd og gudsfrykt. 2. Pet. 3, 11—14.

Det ligger en veldig kraft og glede i forventningen av Kristi komme. Han kommer for å hente de som forventer ham. Hebr. 9, 28. «Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» Es. 40, 31.

Gud trøster sitt folk i Es. 40. Dette kapitel lå oppslått foran hver av de 120 parlamentsmedlemmer i Israel, da Jerusalem ble proklamert som jødenes hovedstad i 1948. Ved å lese dette kapitel hadde de all grunn til å bli trøstet. — Det skulle ropes ut at alt kjød er som gress, folkeferd er som en dråpe av et spann og som et støvgrand i en vektskål. «Alle folkene er som intet, som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.» Ja, les dette kapitel og bli trøstet. La oss tro på underets Gud. Et støvgrand kan ikke forandre Guds vise plan og rådslutning med jorden og folkene.

Den eneste trygghet for oss er å være gode venner med ham, og det er vi ved å gjøre det han byder oss. Joh. 15, 14. Vi må kjenne oss helhjertet med på Guds side i kampen mot alt som har med synd og mørke å gjøre. Gud er da for oss, og hvem kan da være imot oss? Rom. 8, 31. Er vi lysets barn og dagens barn, skal ikke dagen komme over oss som en tyv. 1. Tess. 5, 4—5.

Likesom Noah ble fridd fra vannflommen og Lot fra ild og svovel som ødela Sodoma og Gomorra, skal de hellige bli frelst fra Guds vrede. Etterat bruden er opprykket vil det bli en fryktelig trengselstid på jorden. Jesus vil at vi skal våke og be, så vi kan være istand til å unnfly alt dette som skal komme over jorden. — Jesus sier også til menigheten i Filadelfia: «Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri deg ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden.» Åp. 3, 10. Paulus skriver i 1. Tess. 1, 10: «Og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.» Ja, tenk hva vi blir spart for ved gudsfrykt og troskap ved at vi våker og ber og tar vare på ordet om tålmodighet.

Gud strider med mektig arm for å berede både det jordiske og åndelige Israel. Nå er det interessant å stå på sin vaktpost på varden og skue ut for å se hva Herren vil tale til oss og gjøre. Hab. 2, 1. Profeten sto der og frydet seg i Herren med sin strengelek og jublet i sin frelses Gud, når han så at Gud med voldsom kraft slo ned alt hovmot og drog ut til frelse for sitt folk. Gud har latt sin godhets, tålmods og langmods rikdom hvile over menneskene, men når vi leser hva profetene skriver om den siste tid, så ser vi hvor nidkjær Gud er i sin dom over alt det som er stort, stolt, forfengelig og hovmodig. Les f. eks. Es. 2 og 3.

I Es. 30, 7 står det at Egypten er storskryteren som sitter stille. Gud er vred på slike storskrytere, og vi kan legge merke til hvordan det har gått slike gjennom alle tider. Goliat roste seg av sin egen storhet og styrke, mens David var ydmyk og opphøyet Guds navn og styrke. Det som David sa til Goliat dengang, har vi også sett har gått i oppfyllelse i disse dager i kampen mellom Israel og araberlandene. David sa: «Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser, for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i vår hånd.» 1. Sam. 17, 47.

Om en av Davids helter står det: «Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang, egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden, men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.» 1. Krøn. 11, 23. — Vi ser at alt som smaker av skryt og hovmot er dømt til undergang.

Jødenes frelse kommer hverken fra øst eller vest. Salme 75, 7. «. . . han kommer selv og frelser eder.» Es. 35, 4.

«Ve dem som farer ned til Egypten etter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øyne til Israels Hellige og ikke søker Herren!» «Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.» Es. 31, 1 og 3.

Ca. en tredjedel av jødene ble drept under den annen verdenskrig. I den krig som står omtalt i Åp. 9, 14—21 vil en tredjedel av menneskene ellers på jorden bli drept. Det blir ca. en milliard mennesker.

Men i Kristus har vi vår trygge borg og festning. La oss våke og be, så vi kan bli bevart der under ledelsen fra Kristus som er vårt hode. Da er Gud for oss. Alle ting skal tjene oss til gode, og vi skal unnfly vredens tid som kommer over jorden. Vi unnflyr ikke trengsler og lidelser, for det er nettopp ved dette vi føres frem til herligheten. 2. Kor. 4, 17; Rom. 8, 17 og Hebr. 2, 10. I alt dette hviler Guds nåde og velsignelse over oss. Men etter brudens opprykkelse trekkes Guds nåde vekk, og den vredens tid som da kommer, blir vi spart for dersom vi våker og ber.

La oss holde oss på korsets og selvfornektelsens vei, det er forvandlingens vei til all herlighet, en vei som blir lysere og lysere inntil høylys dag, midt idet nattmørket tykner til omkring oss!

Ettersom vi ser dagen nærmer seg, skal vi enn mere komme sammen og oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger! Om tider skulle komme at det blir vanskelig å møtes her, så møtes vi i usigelig og herliggjort glede i det Jerusalem som er der oppe!