De voldsomme

De voldsomme

Det er 2 slags vold og voldsomhet. Den syndige sorten er vel kjent, både i form av voldsomme ord, og i form av voldshandlinger.

«Meg som før var en voldsmann», skriver Paulus. 1. Tim. 1, 13. I 1. Tim. 3, 2 og 3 står det at en tilsynsmann (eller forstander) ikke skal være voldsom, men saktmodig.

Det er misnøye, vrede og sterk egenvilje, æresyke og herskesyke som forårsaker denne voldsomhet.

Men — lovet være Gud! det finnes også en annen slags voldsomhet og vold, og voldshandling. Og den slags voldsomhet er dessverre meget ukjent, og sjelden å finne! Men den finnes. Høylovet være Herren.

Hoved-Ordet for denne voldsomhet står kraftig og radikalt i Matt. 11, 12: Norsk overs.: «. . . trenger de seg med makt inn i himlenes rike, og de som trenger seg inn, river det til seg.» De er altså voldsomme! Eng. overs.: «de voldsomme tar det med makt.» Fransk overs.: «himlenes rike blir forsert, og det er de voldsomme som bemektiger seg det.» På dansk står det at himlenes rike tas med storm, og de som stormer det, river det til seg.

Det trenges altså — helt utvetydig — en voldsomhet, som i styrke står fullt på høyde med den syndige voldsomhet, for virkelig å komme inn i himlenes rike!!! —

Dette rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Rom. 14, 17. Altså ikke i alminnelig såkalt rettferdighet, og fred og glede, men i den Hellige ånd, d.v.s. guddommelig. I Guds rike foregår alt på guddommelig vis, overensstemmende med Guds vilje og vesen.

Det er således helt avgjort at ingen som fortsetter å ta det la-la, og å være slapp og treg kommer inn i dette herlige rike.

Men hvem, eller hvor mange, har vel skikkelig forstått det som står i Matt. 11, 12? Hva menes det med den voldsomhet som skal til for å komme inn i dette rike, eller i det liv som råder der???

Det skjønner vi straks vi sammenholder Matt. 11, 12 med Matt. 5, 6: «Lykkelige de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes!» D.v.s. at alle sådanne personer skal helt sikkert bli fylt med det de hungrer og tørster etter!

Disse kommer altså virkelig inn til dette liv, de får virkelig tak i det i sitt indre mens de er her i utlendigheten!

Merkverdig — og meget betegnende — betyr det franske ordet som er brukt i Matt. 5, 6 ikke bare mett, men også overmett!

Det er altså vår hunger og tørst som må være så voldsom stor, hvis det skal lykkes. Men da lykkes det virkelig, i ånd og sannhet!

Etter dette kan vi så inderlig vel forstå hvorfor det er så ynkelig smått stell, åndelig talt, med de fleste troende eller omvendte mennesker.

For noe så voldsomt hungrig etter det guddommelige liv er de jo slett ikke. Det kan til og med enhver stakkar se. — — —

Tenk f. eks. om man hadde en voldsom stor hunger og tørst etter at hvert ord som utgikk av ens munn var sant! Da ville man, fordi Guds ord er sant, bli mettet med denne herlighet!

Hvor usigelig håpefullt det er for alle som hungrer etter rettferdighet, ja etter på alle måter å ferdes rett i Guds øyne!!!

Eders lykksalige medbroder,