Den disippel som Jesus elsket

«Den disippel som Jesus elsket»

Likeså står det i 13, 23: «han som Jesus elsket.» Han satt ved Jesu side og lente seg opp til Jesu bryst.

Bokstavelig talt kan det se ut som om det var bare Johannes han elsket. Men det var det jo absolutt ikke. Da kan det jo bare bety en ting, nemlig at han elsket ham mere enn de andre, ikke partisk, men vel begrunnet!

Og da blir det jo veldig interessant å komme til forståelse av hva grunnen kunne være?

Ved å legge merke til hva Johannes spesielt skriver om i sitt evangelium og i sine 3 brev, kan man få en forståelse av det.

Han har så og si spesialisert seg på å elske i sannhet, å holde Guds bud og befalinger: Kjærligheten til Gud, er å holde hans bud, å vandre i sannheten. Han skriver svært meget om dette, samt om å være sanndru eller lyve, og om lys og mørke.

Det er også bemerkelsesverdig at denne såkalte «Kjærlighetens apostel» er svært streng med å sette opp grenser mellom Guds barn og djevelens barn, mellom sannhet og løgn, mellom lys og mørke, mellom å si det, og å gjøre det. —

Det er vårt liv, vår vandring, som i sannhet sier hva vi er, og intet annet!

Apostelen Johannes kunne med rette like godt kalles «Sannhetens apostel!»

Les grundig hans 3 brev og hans evangelium! Da får du nok en herlig og i høy grad gagnlig påvirkning.

Betenk dette: Ordet er sannhetens ord! Den Hellige Ånd er sannhetens Ånd!

Satan er en løgner, og løgnens far!

De som elsker, og taler løgn skal kastes i ildsjøen! Joh.’s åpenbaring. Det var nok ikke tilfeldig at denne åpenbaring ble gitt til den særdeles sannhetskjærlige apostel Johannes. — — —

Kom eksemplet med Ananias og Saffira alvorlig ihu! De løy og stupte død om, uten å få anledning til å erkjenne sin synd og be om tilgivelse for den!!! — —

Hvert menneske er av naturen en løgner. Det vi først og fremst må frelses fra er løgn. Man er vant til å slurve ivei, uten å betenke om det man sier er nøyaktig sant. Og er det ikke det, da er det løgn.

En hel del av det troende mennesker sier i det daglige liv, er løgn, både når de taler om jordiske ting og om andre ting. Man farver og overdriver det man forteller eller sier. Når man dømmer for hårdt blir det jo løgn. Og når man kommer med for svake uttalelser, blir jo heller ikke dette sant. Når man skal være beskjeden, blir det ofte løgn. Blir man spurt hvorledes det står til, og svarer: «takk bare bra», så er dette som oftest ikke sant. Hadde man enda sløyfet ordet «bare», kunne det kanskje være sant.

Alt hva man sier følelsesbetont, er neppe helt sant, da følelsene jo ikke er å stole på. Damene især taler ofte sterkt følelsesbetont, og bruker altfor sterke ord både om dette og hint, og om denne og hin. Det blir f. eks. lett til: at dette er det verste de har sett eller hørt, hvilket jo sjelden eller aldri er sant, o.s.v., o.s.v. —

Det trenges sikkert en kraftig oppvåknen! Når vi, som Skriften uttrykker det, «er av sannheten», da bør også hvert ord vi sier, og hver mine, være sant!

Merk noen betegnende ord av Johannes: «Dersom vi sier at vi har samfunn med Ham, og vandrer i mørket, da lyver vi, og gjør ikke sannheten.» 1. Joh. 1, 6. «Den som sier: «Jeg kjenner Ham», og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten.» 1. Joh. 2, 4. «Den som sier at han blir i Ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.» Vers 6.

«Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner.» 1. Joh. 4, 20. «Den som ikke tror Gud, har gjort Ham til en løgner . . .» 1. Joh. 5, 10. «Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv, men også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.» 3. Joh. v. 12.

Vi ser at denne kjærlighetens og sannhetens apostel var levende interessert i enten det var sannhet eller løgn alt det fagre som de troende uttalte med sin munn! Og han fant at det var adskillig løgn. Vi ser også av det sistnevnte sitat at han selv var kjent for sin sanndruhet. — —

Det er nok ikke så underlig at Jesus elsket ham så høyt, og at han lå opp til hans bryst. —

Gud elsker særskilt alle som selv har stor kjærlighet både til å vandre i sannhet, og til kun å tale det som er sant i alle tilfeller. —