Nådegaven

Nådegaven

Så har Gud elsket verden at han gav sin sønn. — Det var en veldig gave. Jesus har mange navn, men her kalles han ganske enkelt for nådegaven. En gave hjelper ingen uten at den blir mottatt. Og hva denne nådegave kan bli oss til om vi tar imot den, er langt over hva vi kan fatte og forstå.

«For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»

«Se, jeg har idag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde.» 5. Mos. 30, 15.

At døden og det onde kom til å herske ved den enes fall, tviler ingen på. Men hvor mange tror på nådegaven i Jesus Kristus? De som mottar den, skal meget mere leve og herske. Det er altså en overvettes rikdom. «Forat likesom synden hersket ved døden, så skulle også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.»

Masser av mennesker vil gjerne høre om Jesus som døde for dem på Golgata, men hvor mange vil høre om Jesus som Herre? Nåden er vel kjent til tilgivelse for synd og hjelp i nøden, men hvor mange har vel hørt om nåden som hersker? Det er når nåden får herske, at vi kommer til dette herlige liv i Kristi dyder. Når vi mottar denne gaven, da får vi denne overvettes rikdom, som gjør at vi lever og hersker over døden og det onde!

«For hvem Gud ville kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblant hedningene, det er Kristus iblant eder, håpet om herlighet.» Kol. 1, 27.

Iblant hedningene hersket døden og det onde fryktelig. I mange hjem i våre såkalte kristne land hersker det onde fryktelig. Når Paulus begynte å forkynne Kristus iblant hedningene, da ble det håp om herlighet. Har det onde en grufull makt, så vil den som mottar nådegaven, meget mere kunne herske ved den overvettes kraft han får.

Alle steder hvor nåden blir mottatt som Herre, slik at den får herske, er det håp om herlighet. Det er det samme hvor stor nøden er eller hvor sterkt hatet er eller hvor dypt fallet er, hvis nåden kommer til å herske, blir det frigjørelse og oppreisning. Det blir liv og herlighet.

Det er mye synd og nød iblant de religiøse og i de religiøse partier. De taler veldig om nåden og Jesus som døde for dem, men trette, splid og avind hersker. Grunnen er at de kjenner ikke den nåde som hersker. De kjenner ikke ham som er oppreist til vår rettferdiggjørelse, for at han skal være Herre, og vi ikke leve for oss selv. Rom. 4, 25 og 14, 7—9.

«Men er Kristus ikke oppstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder.» 1. Kor. 15, 17.

For den som ikke har mottatt Jesus som Herre, er Jesus som om han ikke var oppstanden. Kol. 2, 6. Den er fremdeles i sine synder. Bare når vi mottar Jesus som Herre, får vi den overvettes rikdom i nådegaven. Da er det slutt på å se håpløst på forholdene. Det er det samme hvordan det er, da er det håp om herlighet.