De tok ikke imot ham!

De tok ikke imot ham!

«Det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»

«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Joh. 1, 9—11.

At de ikke tok imot ham, står i forbindelse med at han kom som det lys som skulle opplyse hvert menneske.

«Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.» Joh. 3, 19.

«Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.» Joh. 8, 12.

De troende i dag syns det er skrekkelig at Jesus ble forkastet av sine egne, og så mener de at de har mottatt ham. De tenker ikke over at det å motta ham er å motta ham som lys som skal opplyse dem. De troende i dag forkaster vanligvis Jesus. Det er tydelig å se.

De har forkastet det lys av Jesus: «Det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud.» Luk. 16, 15.

Dette er en veldig åpenbaring som går rett imot menneskenes forfengelighet. Dette lys er Jesus. Forkaster en dette lys, forkaster en Jesus. Da ser en tydelig at praktisk talt alle kirkesamfunn har forkastet Jesus.

Tenker en på katolikkene og Peterskirken i Rom, da er det tydelig at de setter sin ære i jordisk rikdom — i å få det stort i menneskers øyne. Når vi ser hva de andre kirkesamfunn gjør, da følger de etter så mye som de har jordisk rikdom til. Skal de bygge seg et lokale, vil de helst ha en kirke med høye tårn, så stor og flott som de har råd til. De utstyrer lokalet så tiltalende for menneskene som mulig, slik at det kan være verdig for de mest velstående. De utgir tusener for å få det til å se stort ut i menneskers øyne, samtidig med at de tigger penger til Guds sak.

Det er stort i menneskers øyne å sitte høyt og å sitte i en stor stol. Dermed utstyrer de lokalet med så høy og flott plattform som de kan etter størrelsen, og tilsvarende stoler etter verdigheten av dem som skal sitte der. Det er tydelig at de har forkastet Jesus.

Foran står det i samme vers: «I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene, men Gud kjenner eders hjerter.» Joh. 16, 15.

Det er klart at disse kirkesamfunn har sin forklaring for all sin forfengelighet. Slik og med den enkelte. Hvorfor vil man være moderne i klesdrakt? Og hva kommer til syne når en skal bygge hus? De har det travelt med å rettferdiggjøre seg for mennesker, slik at ingen skal tro at de er forfengelige eller elsker verden. Det er tydelig at de har ingen hvile og fred i det de gjør. Men mange er i et slikt mørke at de setter sin ære i sin skam.

Det er tydelig at de har forkastet Jesus, selv om de gjerne vil ha ham som sonoffer. Hvor vakkert de enn taler om ham og priser ham for hva han har gjort for dem, så har de forkastet ham som lys.

Vi kan nevne mer av det lys Jesus har gitt: «Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

Om ditt høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.» Matt. 5, 27—30.

Jesus kom for å opplyse hvert menneske. Hvem har vel forstått at begjæret i hjertet er så farlig? De var etter loven vant til at bare de ikke utførte begjæret i gjerning, var det i orden. Men Jesus lyser opp og lærer oss at å ha begjær i hjertet er farligere enn å miste øyet.

Vi ser hva menneskene setter inn for å redde sitt øye. De sparer hverken tid, penger eller møye for å redde øyet. Hvis de ville ta imot dette lys av Jesus, ville de få ennu mere alvor over seg for å bevare hjertet rent for begjær — begjær i alle retninger etter kjødets lyst, også øynenes lyst og storaktighet i levnet. 1. Joh. 2, 14—17. Men fordi de forkaster Jesus, kommer de aldri til seier over synd, og fordi de forkaster Jesus, lever de i hor og skikker seg lik denne verden. Og så priser de Jesus for alt hva han har gjort for dem, og vil ha ham som syndoffer.

Slik kan vi lese bergprekenen og meget annet. Men den som ikke vandrer i lyset, forkaster Jesus. Og de aller fleste er så formørket at de tror de skal være Jesu brud. Paulus minner Timoteus om det vidnesbyrd Jesus ga for Pontius Pilatus, og kaller det for den gode bekjennelse. Når han trengte å bli minnet om det, mon ikke det da er på sin plass å minne de kristne om det i dag? 1. Tim. 6, 13.

«Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren.» 1. Joh. 3, 2—3.

Jesus var ikke besmittet av tidsånden. Har vi det håp å se ham som han er — å være hans brud — da må vi rense oss likesom han er ren. Satan er denne verdens gud. 2. Kor. 4, 3—4. Vi skal ikke ha noen duft av denne verden, når vi møter Jesus i skyen. Vi skal være en Kristi vellukt for Gud. Når vi er en duft av død til død for dem som går fortapt, da er vi en Kristi vellukt for Gud. 2. Kor. 2, 15—16. Dette er noe annet enn å være stor i menneskers øyne og få ros av dem.

Av dette forstår vi hva det betyr at bruden har gjort seg rede, og at det derfor er så stor glede i himmelen. Åp. 19, 7.