Evangeliet forkynnes for fattige

Evangeliet forkynnes for fattige

Dette er et særdeles betegnende ord! På én måte forkynnes jo evangeliet for alle, men egentlig kun for de fattige.

Og dette stemmer jo fullkomment med Ordet i Matt. 5, 3: Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» For de alene vil og kan ta imot det.

Himlenes rike tilhører dem, ja kun disse. Og man må jo bringe det til dem som eier det, til dem som vil og kan ta imot det. Frelse meddeles kun etter mottagelighetens lover, etter fattigdommens lover, etter bedrøvelsens lover, Matt. 5, 4, etter hungerens og tørstens lover. Matt. 5, 6.

Et veldig sterkt vitnesbyrd om dette finner vi i Matt. 11, 25: «Jeg priser deg, Fader . . . . fordi du har skjult dette for de vise og forstandige (nemlig i egne øyne!), og åpenbaret det for de umyndige (de som er fattige på store tanker om seg selv)!»

Det er altså i den grad motbydelig i Guds øyne, at et stakkars menneske har store tanker om seg selv, at det føler seg, og mener seg å være rik eller klok, at Gud ikke bare skjuler sin herlighet for dem, men Jesus frydet seg over dette, at slike personer ikke fikk del i den sanne visdom, herlighet og lykke!!!

Og grunnen er jo at det er aldeles ikke sant, men tvert imot løgn, at de er så kloke og vise og rike! Det er kun en falsk innbilning.

I stedet for å hjelpe dem, enser han dem ikke, Job. 37, 24, men overlater dem til seg selv og til deres lovmessige skjebne.

Men, lovet være Gud, lykkelige er alle de fattige i ånden, de som erkjenner sin dumhet og tomhet og mangel og fattigdom på de sanne goder, for Gud blir aldri trett av, og sparer aldri på, å berike dem!

De finner nåde for Guds øyne, slik at de går fra lys til lys, og fra herlighet til herlighet alle sitt livs dager! — — —