Holde budet rent!

Holde budet rent!

Vi ser hvor alvorlig Paulus tar det med å holde budet rent. Det er jo også klart, for det er det som former oss. Vi skal bygges sammen med hjørnestenen, Kristus, og apostlene og profetene. Ef. 2, 19—22. Hvis da budet blir forandret i de forskjellige tider, så kan ikke de menneskene som blir formet, passe til hverandre. Derfor var det lettest i begynnelsen. Men allerede på Paulus’ tid var det «de mange» som forfalsket Guds ord til egen vinning, og han profeterer at i den siste tid skal det bli vanskelige tider. 2. Tim. 3, 1—5. Og Judas skriver at det var noen som snek seg inn og forvendte Guds nåde til skamløshet. V. 4. I dag er det den forvendte nåden som råder. Skal en få anledning til å forkynne den sanne nåde, må man «snike» seg inn. 1. Pet. 5, 12.

Av dette forstår vi at det var nødvendig for Paulus å ta så kraftig i når han formaner Timoteus: «Jeg byder deg for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse, at du holder budet rent.»

Jesu vidnesbyrd for Pontius Pilatus var: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Dette vidnesbyrd skulle Timoteus komme ihu. Bare når en har det slik, kan en greie å holde budet rent i sin samtid. Ellers passer en budet inn etter den tid en lever i, og det blir bare skinn av gudsfrykt. Det er når det blir lidelse ved å holde budet rent, at de fleste svikter. Da får de straks et annet syn på det. Det synet forandrer budet, så lidelsen blir mindre. Det går alltid i den retning å gjøre det lettere. Da passer ikke bygningen inn til Jesu og apostlenes byggverk.

Men de som i sannhet lever etter Jesu vidnesbyrd for Pontius Pilatus, kan holde budet rent. Det er Herrens tjenere i vår tid. De andre er ulver i fåreklær, som Jesus advarte imot. 2. Tim. 4, 1—5.