Den edle har edle tanker

«Den edle har edle tanker,

og han blir fast (trofast) ved det som er edelt.» Es. 32, 8.

Edel — from — ren — hellig — Gud velbehagelig — et yndig vesen.

Dette er jo akkurat slik som vi av naturen ikke er. Og dette er akkurat det som vi er kalt til å bli mens vi er her i vårt kjøds dager. Det er det høyeste av alle mål.

Hovedfeilen ved de mange som omvender seg til Gud er at de absolutt ikke tror på å kunne nå et så usigelig stort mål. Og fordi man ikke tror det, søker man det heller ikke. Man utelukker det ved sin vantro.

Det begynner med denne edle trang, med hunger og tørst etter alt som er edelt, og etterhvert blir så denne edle trang fylt, slik som skrevet står!

Brudens gane, eller munn, er som edel vin, sier Brudgommen. Høys. 7, 9. «Som glir lett ned for min elskede», bemerker Bruden. Det er de yndige ord fra hennes yndige vesen som er den edle vin som glir så lett ned!

Vi må spørre: Hvorledes kan det bli slik? Med oss som av naturen er så onde og utekkelige på alle måter?

Ved å renses og lutres, renses og lutres, renses og lutres. Ved å få, og beholde, og være trofast i denne edle trang. Ved dette edle sinn! «Disse var av et edlere sinn!» Ap. gj. 17, 11. De gransket daglig i Skriftene for å se om det forholdt seg slik som det ble talt. De tok ikke imot hva som helst. De var ikke overfladiske. De søkte det fullkomne! De ville ha det nøyaktig, og ta det nøyaktig!

«Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn!!! — — Jer. 15, 19. Dette er dog nesten utrolig! Men det er altså allikevel sant! Når dette er gjort grundig, er det altså blitt slik, at når du har uttalt noe, er det som om Gud selv hadde sagt det. Hvert ord er sant, hvert ord er pålitelig, det er ikke mere noe syndig vedheng. — — —

I stedet for å ha edle tanker, er det også oversatt med: edle hensikter. Det uedle er å være selvisk eller egenkjærlig, søke egen fordel. Det edle er å leve for andre, søke deres fordel, deres beste. Og i dette er det så å si en uendelig utvikling og vekst, slik at man kommer langt, langt bort fra alt uedelt.

Å være forelsket i det edle, og å avsky det uedle under alle former og skikkelser, det er to sider av samme sak. «Mot den fromme viser du deg from, mot den rettvise mann viser du deg rettvis, mot den rene viser du deg ren, mot den forvendte viser du deg vrang.» Salme 18, 26, 27.

Ja, hvor det lønner seg å være from og ren og edel!!!

«Han bevarer sine frommes vei.» Ord. 2, 8. Når man ikke blir bevart, kommer det altså av at man ikke er from. — «De fromme skal fryde seg i herlighet, de skal juble på sitt leie.» Salme 149, 5. Når man ikke fryder seg i herlighet og jubler på sitt leie, har dette sin gode grunn i at man ikke er edel og from og ren av hjertet! Man har da i løpet av dagen hatt uedle tanker. Dette passer godt med ordtaket: Som man reder sin seng, så ligger man.

«Samle til meg mine fromme, som har inngått pakt med meg om offer.» Dette er det Gud holder på med. Det ser vi tydelig mer og mer i denne tid, midt i denne onde verden, midt i dette religiøse, uedle virvar! Høylovet være Herren!

«Om Levi sa han: Dine tummim og urim (lys og fullkommenhet) hører din fromme (edle, rene, hellige) mann til . . .» 5. Mos. 33, 8. (fransk oversettelse: er betrodd.) Ja, fullkomment lys blir bare betrodd slike personer, slike som er trofaste og som vedblir å være det under alle omstendigheter. Vers 9 viser i hvilken veldig grad de er gudhengivne.

Vers 10 sier at det er slike personer som blir betrodd å undervise i Guds lov, og at det er slike personer som bringer heloffer.

Det passer ikke for andre. Det sømmer seg ikke for andre. Man kan ikke stole på andre. Det har gjennom tidene vært rikelig med eksempler på dette. Avvikelsene har vært mangfoldige og mangeartede! —

Det er et utall av uedle tanker og ord i det daglige liv hos de fleste. Er man ikke frelst ifra dem, så er de der fremdeles. —