Stevnereferat: Ungdom 1966

Ungdomsstevnet.

«Lær meg, Herre, dine forskrifters vei!» Slik var ropet fra salmisten, som i Salme 119 lovsynger Guds fullkomne bud og lover. Og dette burde være hjertetrangen i alle unges hjerte. Lær meg! Led meg! Bøy meg! Det sømmer seg for ungdom.

Det var nettopp Herrens forskrifters vei som ble tydelig fremlagt for oss også på dette stevne. En rekke unge brødre talte fra begynnelsen av med iver og alvor om hvor nødvendig og godt det er i ungdomstiden å fylles med et åndelig innhold. Viktige valg gjøres nettopp i ungdomstiden. Bl. a. velger en yrke. En må ikke forveksle yrke med livsoppgave. Mange går så opp i forberedelsene til sitt yrke at den livsoppgave Herren har tiltenkt den enkelte kommer helt i bakgrunnen eller fortrenges.

Det viste seg at meget av det som ble sagt av en hel rekke unge brødre på stevnets åpningsmøte, var nettopp noe som også lå br. Aslaksen på hjertet å tale til oss om. Her ble Rom. 1, 25 et hovedord, hvor det står om slike som æret og dyrket skapningen fremfor skaperen. Likeså talte Esaias 2. og 3. kapitel kraftig til oss om hvor skjebnesvangert det er å se opp til det som er stort i menneskers øyne. For Herren har satt en dag til dom over alt stolt og høyt og opphøyet, ja, over alt som er fagert å skue. Derfor må vi vende oss fra det skapte og av hele hjertet til skaperen. Han skaper enda! Han vil omskape oss til å bli full av hans dyder. La oss vie hele vår interesse til skaperen og det han skaper!

Det han skaper i et menneskes indre, det er vakkert, det er fagert å skue. Over denne skjønnhet er det ikke satt en dag til dom, slik som vi leste om all jordisk skjønnhet. Så kan hver enkelt spørre seg selv: For hvilken skjønnhet lever jeg? — På et av møtene ble det gitt følgende emne: «Hvorledes blir man en pryd for Guds, vår frelsers lære?» Tit. 2, 10. Ved å takke for alt, f. eks. Det er Guds vilje, og det er vakkert. Hvor kostelig er ikke f. eks. en saktmodig og stille ånd. Med denne ånd bør og kan enhver søster pryde seg. Hvor vakkert f. eks. å lide urett, villig og med glede. Å gjengjelde ondt med godt — hvor vakkert det er! Dette er en pryd for Kristi lære. Likeså ærbødighet, ærefrykt og rett beskjedenhet. Dette er så meget mer vakkert, da det især i vår tid er så sjeldent. De unge er ofte i høy grad uærbødige, ja, selv uforskammet. Ved å leve Kristi dyder blir vi hans læres pryd. Ved ikke å leve dem vanærer vi Guds ord.

Hvilken vanære for Jesu Kristi lære det er f. eks. å kle seg usømmelig og forfengelig. Her må især de unge søstre våkne kraftig opp. Hvor skammelig det er å la seg bevege etter tidsånden som en havsbølge. Det er en ånd bak alt. Utvortes pryd er ikke bare uttrykk for forfengelighet. Det er uttrykk for hovmod og likeså for løgn. Derfor ble det formant til å rydde hjertegrunnen ren. Det hjelper ikke å rette på det ene eller det andre i det ytre, hvis ikke hjertet kommer i orden. Ydmykhet i hjertet er grobunnen for alt som er til pryd for Kristi lære. Og ryddes hjertegrunnen ren, da vil det også merkes både på klær og hårfasong. Unge søstre vil f. eks. forakte i sitt hjerte å bære så korte skjørt at de i sittende stilling får vanskeligheter med å dekke seg sømmelig. Her må det for manges vedkommende en radikal revidering til av begrepet sømmelighet. La oss bruke Guds ords målestokk både på dette og alle andre områder!

Under stevnet var det anledning til å bli døpt for slike som står alene på sine hjemsteder eller som av andre rettmessige grunner ikke har anledning til å bli døpt på sine hjemsteder. Foruten en norsk søster, var det en søster fra California og 3 venner fra Canada som lot seg døpe. Må Gud rikelig velsigne dem hver på sitt sted!

Mange gudfryktige fedres og mødres hjerte ble gledet og trøstet under disse stevnedagene, ved at mange av vennenes barn omvendte seg helt til Gud. — Og så gjelder det for oss alle uten unntagelse å følge den formaning som lyder: «Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt.» Ja, da skal det gå oss vel. Se sang nr. 213 i H. V.

Som vanlig er etter ungdomsstevnene, var det møter i 2 dager for unge brødre. På disse møter blir mange forskjellige emner belyst med det mål å få større forståelse for vår oppgave og tjeneste og visdom til å tjene rett. Som eksempel på et av de mange emner som ble belyst, kan nevnes: «Den fullkomne bruk av tungen.» Og så kan vi betenke hvilken herlighet og nåde det er over menigheten. At det finnes en skare ungdom i vår tid som samles om slike oppgaver — og med det bestemte mål: Ved Guds nåde å få det gjennomført i sitt liv.