Til menighetens oppbyggelse

Til menighetens oppbyggelse.

Til menigheten i Efesus hadde Gud gitt apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Efs. 4, 11. Kan dette sies om menigheten der vi bor? Om det ikke er slik, hva er årsaken? Har man ikke åpenbaring om «menigheten» som Kristi legeme, da fattes også den kjærlighet og kraft som den åpenbaringen gir.

Når folket manglet åpenbaring, ble det tøylesløst. Ser en ikke den storhet og Guds visdom som er i menighetens liv og virke, Efs. 4, 11—16, kan en slå seg ned i hvilken som helst religiøs forsamling. Men har en kommet til Guds underfulle lys, 1. Pet. 9, 2, da må en stå fast, så ikke lysestaken flyttes.

I menigheten der hvor en skal sveises sammen til en lysestake av drevet gull, Åpb. 1, 20, må en «trede frem» Hebr. 10, 22, og gå i troens fulle visshet. Er en ikke av apostler, profeter osv., Efs. 4, 11, så må en være blant de «hellige» som skal fullkommengjøres til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse (vers 12). En må ha gitt seg til Gud av hele hjertet, glemt sitt folk og sitt land. Den som ser seg tilbake er ikke skikket for Guds rike. Luk. 9, 62.

Minstekravet for å være i menigheten er å være «hellig». En må være adskilt i sitt vesen fra alt verdslig. Da blir en med i den bearbeidelse som apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere er satt til å utføre. Ved deres tjeneste og sannheten tro, kan en vokse helt opp til ham som er hode. Efs. 4, 15.

En må ha et klart og bevisst mål daglig for sine øyne, for at det skal lykkes. Ingen som gjør krigstjeneste blander seg inn i livets sysler. 2. Tim. 2, 4. Mon ikke et av de største hinder for å virke som Kristi lemmer, er livets sysler? De frastjeler profeten tid til å grunde i hans tempel, og de «hellige» får for liten tid i lønnkammeret. Skal hjertets tanker og råd bli åpenbaret, og det bli nød i bønnen, så må det bli stillhet i hjertets tempel. Verdens mennesker fyller seg med verdslig visdom og fornøyelse og verden kjenner dem. Vi må være åndelige nasareere, kjent av Gud.

Paulus skulle opplyse om en hemmelighet. Efs. 3, 9. Og hemmeligheten er at hedningene er medarvinger og hører med til legemet. Efs. 3, 6. Det er fortsatt en hemmelighet at menigheten består av igjenfødte lemmer, og ikke av menneskelige anordninger. Lemmer som bevisst har gitt seg til Gud, for å la seg bearbeide, så de kan fylles til all Guds fylde. Efs. 3, 19.

Lyset skinner klart og dets hensikt er å vekke oss til å se den rette menighetsorden, og til å gå inn i den. Har vi fått lys, har vi ansvar for at det ikke i forsamlingen må mangle oppbyggende krefter, så Guds mangfoldige visdom, ved menigheten, kan vises ikke bare for mennesker, men også for makter og myndigheter i himmelen. Efs. 3, 10.

Menigheten, Kristi legeme, Jesu brud, det er det ypperste, fineste og edleste av alt Guds skaperverk. Efs. 1, 19—23. Kol. 1, 15—19. Er vi grepet av dette, da venner vi med glede verden ryggen og jager mot målet.