På ditt ord!

«På ditt ord!»

«Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk, og deres garn revnet. Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulle komme og ta i med dem, og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.» Luk. 5, 5—7.

«På ditt ord!» er selve løsenet i alle livets situasjoner. Alle som har forstått dette, er blitt rike og lykkelige i Gud. Deres livs båt er blitt søkklastet av Guds visdom og de evige goder. Når Paulus kom, hadde han en fylde av Guds velsignelse med seg. Han var fengslet, hudstrøket og slått og var i alle slags trengsler, men alltid glad og vel til mote. 2. Kor. 6, 1—10. Han forstod dette: «På ditt ord!» og alt ble lyst og godt. Til alle tider dro han rikelig «fisk» inn i sin båt.

Abraham fikk et ord i fra Herren om å dra ut fra sitt land og sitt folk og til det som Gud hadde utsett for ham. «På ditt ord», sa Abraham, og dro avsted og ble tilslutt søkklastet med velsignelse.

Vi blir ikke søkk rike på Guds herlighet på en dag. Gud prøvde Abraham kraftig om han virkelig elsket ham og holdt fast på hans ord. — Først på korset da Jesus sa: «Det er fullbragt», hadde han hele Guds fylde i seg. Han vokste i Guds visdom, og hele Guds fylde tok bolig i ham etterhvert som Ordet ble kjød og herlighet i ham. Veien går gjennom troskap i lidelser og selvnektelse.

«På ditt ord!» sa Noah, og bygget arken nøyaktig etter Herrens forskrifter. Det var i tro han bygget, for han hadde aldri sett et slikt byggverk eller at noen hadde druknet i vann. Han forkynte utrettelig i årevis om frelse ved arken, mens han forsatte å bygge i største nøyaktighet. Han fikk tilslutt oppleve det han forkynte og trodde på etterat hans tro var grundig prøvd. Han slapp ikke taket på det ord han hadde fått av Herren.

Salige er de som har et ord fra Herren i de forskjelligste prøver i livet, og som holder fast på det og handler etter det i en levende tro.

I Filadelfia hadde de forstått å ta vare på Guds ord, og Jesus sier til dem: «Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone!» Det de hadde var Guds ord. Alt annet er dårskap, som vi må slippe og fly vekk ifra, for tiden er kort.

Hører vi Guds ord og bygger etter det, så blir vårt livs hus stående. Guds ord er evig, klippefast og herlig og gjør oss til evige, klippefaste og herlige personer gjennom evigheters evigheter.

Peter hadde strevet hele natten og dro inn tomme, svarte garn. Handler vi etter vår fornuft og våre følelser, så blir det mørk natt for oss, og vi drar bare inn motløshet og skuffelser. Veien for oss da er at vi skammer oss grundig og kaster oss ned som Peter gjorde det, og erkjenner at vi er syndere. V. 8.

Vi er virkelig kalt og utvalgt til å få del i et rikt og velsignet liv, og veien dit er: «På ditt ord!» Hvor godt er det ikke å kunne si: På ditt ord kaster jeg all min sorg på deg, for du har omsorg for meg! istedenfor å la seg knuge ned av bekymring og sorg for både dette og hint.

Løsenet er: «På ditt ord!» og det vil lykkes i liv og tjeneste!