Tro, uten å tvile

Tro, uten å tvile.

«Men dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han bede i tro, uten å tvile, for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» Jak. 1, 5—8.

Ved den minste tvil kommer man i svingninger, og mørket kommer sivende innover ens liv. I mørket regjerer mørkets fyrste, og han går hardt til verks mot sine undersåtter. Vi har sett nok av hva tvil, vantro, bekymring og motløshet kan føre til. Det er langt fra en lykkelig tilværelse. Et nedslått mot hvem kan bære det, står det. Ordspr. 18, 14. «Et nedslått mot tar margen fra benene.» 17, 22. Ved tvil og vantro setter vi Gud utenfor og tar hele byrden selv. Det blir da tyngre og tyngre, mørkere og mørkere. Vi kastes hit og dit av bedragerske følelser og meninger. I en slik tvilende stilling kan vi ikke få noe fra Gud.

«Men uten tro er det umulig å tekkes Gud, for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner den som søker ham.» Hebr. 11, 6.

Når vi treder frem for Gud, må vi tro at han er til og at han lønner oss med det vi ber om. Vi må tro at han ser oss og at han er full av kjærlighet, omsorg og godhet. Han kjenner alle våre vanskeligheter og snur og vender alt til det gode, bare vi elsker ham og tror på ham. Han har tellet alle våre hodehår, og han sørger for at ingen fristelse eller prøve blir for stor for oss. 1. Kor. 10, 13.

Ber vi om den Hellige Ånd, så får vi den hellige Ånd. Ber vi om visdom, så får vi visdom. Vi må ikke tvile på hans makt og godhet. Ved den minste gnist av tro, tennes håpets lys i vårt hjerte og mørket drives vekk. Vi kommer inn på lysets område hvor lysets fyrste regjerer, og han steller godt med sine undersåtter. Han gjør det lysere og lysere for oss inntil høylys dag. Hans åk er gagnlig og byrden blir lett.

Det er dårskap å tvile. Visdommen er uten tvil, uten skrømt, full av barmhjertighet og gode frukter. Den opplyser øynene og gjør våre trinn faste.

«Og noen skal I tale til rette fordi de tviler», skriver Judas i vers 22. Det er skam å tvile på hans kjærlighet og godhet. Han har jo satt livet til for oss.

Peter ble redd da han så det hårde vær og begynte å synke. «Du lite troende! hvorfor tvilte du?», sa Jesus. Matt. 14, 30—31. Det er når det hårde været kommer at vår tro skal prøves, og det er den prøvede tro som er så kostelig for Gud. 1. Pet. 1, 7. — Ved vantro synker vi, men ved troen holdes vi oppe. 1. Pet. 1, 5.

Om Abraham står det så velsignet: «På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i sin tro, idet han gav Gud æren og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.» Rom. 4, 20.