Helbredelse

Helbredelse.

«Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt.» 1. Pet. 2, 24.

«Han ved hvis sår I er legt.» — Dette ord blir av mange tatt bare med henblikk på legemlig sykdom. Mange gir det råd til dem som ber om helbredelse, at de stadig skal gjenta disse ord for seg inntil sykdommen er overvunnet.

Leser vi dette i sammenheng, ser vi at synden er vår egentlige sykdom. Slik var det fra begynnelsen av. Ved synden kom sykdom og død. Og Peter skriver: «Forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten.» — Det er det som er helbredelse. Ved hans sår er vi legt. — Det blir talt svært meget om Jesu død på Golgata, og det blir sagt slik: Han døde for oss — i vårt sted. — Men når hører vi det forkynt som Peter skriver: «Forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten?» Nei, det hopper en over, og fortsetter med: Ved hans sår er vi legt. — Sannheten er at det blir ingen sann legedom uten at vi avdør fra våre synder. Og det var Jesus som kom med døden over synden. Det var han som fullbrakte det verket, og som ga oss legedom, så mange som vil følge ham etter. V. 21—23.

Når en er fornærmet, er en syk. Er en bekymret, baktaler, er ond, lyver, er vred, bærer avind osv., da er en syk. Det er den egentlige sykdom, og det bryter legemet ned. Men da har vi fått den legedom ved Jesu sår, at også Jesu død kan virke i våre legemer, slik at vi avdør fra våre synder. Kjødets lyster og begjæringer kan bli dødet — uvirksomme, og Jesu liv kan åpenbares. 2. Kor. 4, 10—11. Jesu liv — hans dyder — Åndens frukter — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet osv. — det er sunnhet! Mot slike er loven ikke. De hører Kristus Jesus til og har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5, 22—24.

Vi må takke og prise Gud for den helbredelse som ved evangeliet er virksom iblant oss, og for den sunnhet som mer og mer fyller våre liv og gjør oss lykkelige.