Salme 45, En læresalme: En sang om kjærlighet

Salme 45.

Ja, denne lærdom trenges i aller høyeste grad! Er det noe menneskene, de troende også, har svært vanskelig for å lære, så er det å elske hverandre trass i alt det som mishager dem. Det vidner det nye testamentes skrifter om med meget sterke og meget tydelige ord. —

Det fullkomne forbillede på fullblods kristendom er full og hel forelskelse. Det har hendt at en tronarving har forlatt tronen og hele den kongelige og keiserlige rikdom og jordiske herlighet p.gr.a. forelskelse i et syndig menneske.

Når nå Kristus har beilet til oss, og vi har sagt «ja», så er vi altså, som apostelen Paulus har skrevet, trolovet med Ham, 2. Kor. 11, 2, ikke med et syndig menneske, men med Guds enbårne sønn, som har gitt sitt liv for oss, fornedret seg, lidt en grusom urett, lidt en skammelig vanære av syndige mennesker m. m. m. og som nå er vår helliggjører, og går i forbønn for oss hos Faderen, full av alle dyder, som har tilgitt oss i lange baner, og ikke blitt trett av oss. —

Denne herlige Guds sønn, Jesus Kristus, ja tenk! Han er forelsket i oss, i deg, min elskede bror og søster i Herren!!! Fortell meg da — helst ganske ettertenksomt og utførlig — hvor kolossal god grunn du har til å være forelsket i Ham! Og hvor usigelig meningsløst og tankeløst det er ikke å være det, ja å glemme seg bort i den vanvittige grad, at denne verdens bagateller kan få deg til å være misfornøyd og glemme Ham, din trolovede og elskede, den herlige Guds sønn!!! — —

Det eneste som passer, er så å si å være «vilt forelsket i Ham, i en slik grad at all verdens vanskeligheter og «motganger», alt hva mennesker kan gjøre mot oss, all dårlig behandling av mennesker osv., osv. er som intet å regne! Ja, det blir nærmest latterlig dumt å bry seg det aller minste om all verdens fortredeligheter, all den tid Han er min elskede, og jeg er hans!!!

Ja, dette er noe å lære, noe å få nåde til å praktisere i trolovelsestiden!

For mange år siden ble det solgt et patentmedisin, som angivelig skulle hjelpe for nesten all sykdom. Men noe sådant gives ikke. Men på det åndelige område gis det, lovet være Gud! noe som hjelper for alt, og det er en brennende, kokende gjenkjærlighet til ham som har elsket oss først, og som har beilet til oss, slik at vi nå er Hans trolovede, og skal være hans brud i all evighet!

Sammenlignet med dette, mister automatisk alt annet sin glans og sin tiltrekningskraft.

Dette har jo Jesus selv med all enkelhet og tydelighet sagt: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» Joh. 14, 15. Dermed er egentlig det hele sagt! Det er jo dette som vanligvis er så usigelig vanskelig, at de aller fleste troende kjenner seg forvisset om at dette er umulig, ja at slik kan intet menneske leve. Det er helt umulig, mener man.

Men Jesu lære er altså, etter Joh. 14, 15 f. eks. at dersom vi elsker ham, er forelsket i ham, da blir det gjennomført. Med a.o.: Dersom vi bryter hans bud = dersom vi synder, da kommer dette av mangel på kjærlighet! Da er vår gjenkjærlighet til vår himmelske trolovede, langt, langt fra kokende het! Da er vi langt fra det vi kan kalle «vilt» forelsket i Ham! —

La oss nå se på Salme 45, 2, 3: «Mitt hjerte strømmer over av liflig tale, jeg sier: min sang er om en konge, min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste blant menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber, derfor har Gud velsignet deg evindelig.» Den første setningen er i den franske bibel oversatt slik: «Ord fulle av charme koker i mitt hjerte.»

Ja, dette er noe himmelvidt forskjellig fra: sur og bitter, gretten, utakknemlig og misfornøyd, utilfreds, misunnelig, avindsyk, fornærmet, irritert, opprørt, hissig og vred, trettesyk, diskusjonslysten og full av krav, trist, motløs og fortvilet, bebreidende og anklagende, mismodig, overmodig, uopplagt, dårlig humør, pengekjærhet, utroskap, æresyke og all annen synd og dumhet og idel galskap!!!

Hvorfor strømmer det liflige, charmerende ord ut av vår munn? Fordi vi er så forelsket! Hvorfor blir det slik fart på alt det gode som strømmer ut, og på alt det man skriver? Fordi man, som rimelig er, er så forelsket i en slik vidunderlig, herlig person! Hvorfor koker det slik, istedenfor å brenne stille og lunt? Av samme edle grunn! Altså: vel begrunnet! Ja, dette er noe annet enn å være matt og slapp, sen og treg, og lat!

At vi ser skjønnhet og herlighet hos Ham, det er jo ikke så underlig! Men hvorledes kan han se skjønnhet hos oss? Salme 45, 12. Det kommer av at han selv omskaper oss, så vi blir ham lik! Og vi kan også svare, om vi vil da, at det kommer av at han er forelsket i oss. Stille — hva ønsker du mer???

Nei, da bortfaller det av hjertet å ønske noe mer! Da er man, og blir man, helt igjennom, kronisk, lykkelig — med eller uten både dette og hint. — — —

Fremfor alt annet lønner det seg, mine elskede, herlige, dyrebare, utvalgte, ekte venner, å legge all vinn på hurtigst mulig å få bragt dette herlige, alt helbredende elskovsforhold i skjønneste orden, d.v.s. i full funksjon. —

Høylovet være vår himmelske trolovede, den vidunderlige Jesus Kristus!!! —

Eders lykksalige, medforelskede,