Prester etter Melkisedeks vis

Prester etter Melkisedeks vis.

I den nye pakt er bare ett prestedømme gyldig, og det er prestedømmet etter Melkisedeks vis. Jesus fikk det vidnesbyrd: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.» Hebr. 7, 17. I den gamle pakt gjaldt bare det levittiske prestedømmet, og man måtte da være av Levi stamme for å være prest. Etter denne lov kunne Jesus ikke være prest. Han kom nemlig av Juda stamme. V. 14.

Det er bare en måte hvorpå vi kan bli prester i den nye pakt og det er ifølge et uforgjengelig livs kraft. Denne uforgjengelige livskraft kan vi alle få inn i oss ved den Hellige Ånd. Ved denne nye livskraft kan vi seire over det gamle, alt det som gir utslag fra kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 5, 16. Vi blir prester og forkynnere om det nye liv som næres og vokser ved det levende Guds ord.

«Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» 1. Pet. 2, 9. — Her ser vi hovedoppgaven til det eneste gjeldende presteskap i den nye pakt.

Vi forstår at det går ikke an å bli prest etter Melkisedeks vis ved å studere teologi i noen år. Nei ad den vei kommer man som regel lenger og lenger vekk fra det sanne prestedømme.

Melkisedek dukket plutselig opp med brød og vin og holdt en kort velsignet tale, da Abraham kom fra sin seier over kongene, og så forsvant han like fort som han var kommet. Han gjorde intet vesen av sin person ved sin velsignede tjeneste. Han kom i rette tid med akkurat det Abraham trengte til styrke både for legem og ånd. Å være prest etter Melkisedeks vis er å komme hverandre imøte med brød og vin, noe som gir næring og glede og velsigne hverandre med de rette ord i rette tid. Dette gjelder både i og utenom møtene. I all vår tjeneste skal vi være til gagn og oppbyggelse, sier Paulus.

Abraham fortjente også en slik velsignelse fra den høyeste Guds prest, der han kom fra seieren over kongene. Han hadde nemlig ikke kjempet for noen personlig vinning eller ære. Han hadde kjempet for å befri sin brorsønn Lot. 1. Mos. 14. Han reddet Lot som var bortført som fange, og bragte tilbake både godset og folket som tilhørte Lot. V. 16.

Hadde Abraham hatt den minste gnist av ondskap i sitt hjerte mot Lot, så hadde han hatt en fin anledning til hevn nå. Lot hadde jo valgt de beste gressganger. Men Abraham var full av godhet. Lot havnet blant onde og syndige mennesker, og det gjør alle som ser etter det meste og beste i denne verden. Man får det langt fra godt sammen med slike. Abraham som ikke hadde attrå til noe i denne verden, levde i fred med Guds rike velsignelse over seg. Har vi Abrahams sinn, så havner vi sammen med slike velsignede personer og forenes med dem i tid og evighet.

Etterat Abraham hadde reddet Lot og var blitt velsignet av Melkisedek, ble han satt på en ny prøve. Kongen av Sodoma tilbød Abraham alt godset. Men Abraham var velsignet og styrket i den grad at han seiret fullkomment med forakt for dette jordiske.

«Da sa Abraham til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høyeste Gud, som eier himmel og jord: Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abraham rik.» V. 23.

Intet under at Melkisedek som først og fremst var rettferdighets konge og dernest freds konge, dukket opp i rette tid og velsignet en slik mann. Det var rettferdighet.

Må ingen få bøye vårt hjerte ved rikdom og ære. Det er Guds velsignelse som skal gjøre oss rike i tid og evighet og intet annet. Guds ære skal hvile over oss.

Det er lite det står om Melkisedek, men det sier kolossalt meget at han først og fremst var rettferdighets konge, dernest freds konge.

Rettferdighet er grunnvollen i Guds rike, og Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i den hellige Ånd. Alle prester etter Melkisedeks vis må være grunnfestet i rettferdighet, fred og glede og ellers i alle Kristi dyder for så å forkynne dem for andre.

Melkisedek var uten far, uten mor og uten ættetavle. Han var løst fra alle for å kunne være den høyeste Guds prest.

Skal vi være prest etter Melkisedeks vis må vi som Jesus sier, hate far og mor, hustru og barn og vårt eget liv. Ingen må ha noen kjødelig innflytelse på oss. Når noe kommer på, er det lett for mann og hustru og ellers slektninger å holde med hverandre på menneskelig vis, slik at ikke det sanne, rettferdige og gode kommer frem. Det kjødelige slektskap blir et slør for øynene så man ikke ser klart.

Ved det Melkisedekske prestedømme er det bare det som Kristus fremvirker ved sin gode Hellige Ånd, som gjelder. Alt annet av mennesket blir satt tilside. Ingen kan bli prest etter Melkisedeks vis p. gr. a. begavelse, lærdom, slektskap osv. En bedre ordning som fører til fullkommenhet, er ført inn.

Å være prest etter Melkisedeks vis er også å holde korte velsignede taler. Ved lange taler kommer lett mennesket og det menneskelige tilsyne. Vi kommer alle fra slagmarken, noen med seier over kongene og andre ikke. La oss komme hverandre imøte med det som kan være til evig gagn og oppbyggelse, med brød, vin og velsignede ord. Både brødre og søstre er utvalgt til denne velsignede prestetjeneste i hjem og menighet etter livets Ånds lover. Salme 133.

Høylovet være Gud for dette opphøyede og herlige presteskap og broderskap som i gudsfrykt og troskap flyter i velsignelsens olje.