Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud

«Dersom I elsker meg, da holder I mine bud».

Dette er et av de enkleste og kraftigste ord i Skriften. Det begynner med et «dersom», og det er særdeles betegnende, for det er i sannhet meget tvilsomt for de fleste troendes vedkommende. — — — Det er lett å si det, og lett å innbille seg at det er slik.

Men Ordet er sant! Hvis vi elsker Jesus, da holder vi hans bud. M.a.o.: hvis vi ikke holder hans bud, da elsker vi ham ikke. De aller, aller fleste troende regner det for helt umulig å holde hans bud. Altså holder de ikke budene. Altså elsker de ham ikke. —

Den samme radikale sannhet finner vi i 1. Joh. 5, 3: «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud, og hans bud er ikke tunge.» Nei, de er ikke tunge for dem som virkelig elsker ham av hele sitt hjerte! Men for alle andre er de tunge, ja svært tunge, slik at det for dem er svært tungt, ja helt umulig å holde dem!!

Når det står «mine bud» og «hans bud», må det jo nødvendigvis bety alle hans herlige bud, ellers måtte det jo ha stått «noen av dem», eller «de viktigste av dem», eller noe lignende. —

Den eneste riktige forklaring er, at den guddommelige kjærlighet er en slik ubeskrivelig stor og virkningsfull makt, at hver den som er fylt av den virkelig holder alle de herlige, velsignede Guds bud, og det med glede, takk og lovprisning!

Altså er det fremfor alle ting en tvingende nødvendighet, nemlig å bli fylt og gjennomtrengt av denne velsignede og velsignende Guds makt.

Gi deg ikke før du er blitt fylt og gjennomtrengt av den!

Eders hengivne medbroder,