Å bygge!

Å bygge!

«I som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.»

Skal vi bygges inn i denne bygning, må vi være av samme materiale som apostlene, profetene og hjørnestenen. Sammen med dem skal vi vokse til et hellig tempel i Herren.

«Kom til ham, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus.» 1. Pet. 2, 4—5.

Jesus er den første som har oppfylt loven og profetene. Matt. 5, 17. Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i hans munn. 1. Pet. 2, 21—24. Det er til ham vi skal komme. Det er ham vi skal følge. Det er bare de som kommer til ham og følger ham, som blir bygget sammen med ham til et hellig hus — vi kan også si: Til det nye Jerusalem. Det er et billede — et uttrykk for Jesu brud. Og det står om staden: «Den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis.» Åp. 21, 9—11.

«Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.» K. 21, 3.

De fleste regner med at når de kommer til himmelen, er alle like. Da skal vi alle bli lik Gud og få Guds herlighet. Men av det vi nå har lest, ser vi at slike tanker er villfarelse. Det vi leser om, er nettopp etter oppstandelsen. Det var stor forskjell på hans folk og Lammets hustru. Hvorfor var det slik forskjell? Jo, den forskjellen der kom av forskjellen her. Er det forskjell her, blir det forskjell der.

«Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Hebr. 12, 14.

At det her er forskjell på oss til å etterkomme denne formaning, er hevet over all tvil. Bruden er blitt betegnet som Guds bolig — det nye Jerusalem. Altså, de er blitt bygget sammen. Og de hadde Guds herlighet. Det er nå vi skal komme til ham, den levende sten, sier Peter, og bli bygget opp til en Guds bolig. Det er altså nå vi får del i Guds herlighet og det krystallklare lys. Hva er så Guds herlighet? Jo, det er hans dyder som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys. 1. Pet. 2, 9. Det er Åndens frukter. Gal. 5, 22. Lyset er å få sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt. Hebr. 5, 14. Det gode er visdom ovenfra, som kommer til uttrykk i våre gjerninger. Det onde er visdom nedenfra og er djevelsk. Jak. 3, 13—18. Her kommer vi til krystallklart lys ved å gå i Jesu fotspor.

Skal vi komme med i denne bygning og bli bygget opp til et Guds hus, må vi også ta det slik som hjørnestenen og apostlene og profetene. Det går ikke med å leve på den overfladiske og lettsindige måten som det i alminnelighet leves av de religiøse.

«Kom til ham!» Og han har i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer frembåret bønner og nødrop. Hebr. 5, 7. Paulus holdt ikke opp, hverken natt eller dag, å formane hver eneste én med tårer! Ap. gj. 20, 31. Formaningen lyder: Arbeid på eders frelse med frykt og beven! Fil. 2, 12. Tjen Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild. Hebr. 12, 28—29. «Og når I påkaller som Fader, ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid.» 1. Pet. 1, 17. Slik kunne vi fortsette. Av dette ser vi hvordan apostlene, profetene og hjørnestenen tok det. Tror du vi kan vinne Guds herlighet og det krystallklare lys uten dette alvor? Tror du du kan bli bygget sammen med disse hellige uten å ta det på samme måte? Uten å ta det slik som Paulus vidner om seg selv: «Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» 1. Kor. 9, 27.

Å ta det slik som vi har lest her, blir betraktet som trelldom og lovisk av vår tids forkynnere. Kristenheten i dag har bare skinn av gudsfrykt og lever i synden. 2. Tim. 3, 1—5. Vi lever i den siste tid. Det bygges vanligvis ikke noen Guds bolig. Det bare organiseres religiøse partier. Hovedgrunnen er at de ikke vil bli forkastet av mennesker, men bli anerkjent. I slike byggverk spørres det ikke etter sann gudsfrykt, men etter begavelse og penger. Har noen det, da kan de bli støtter der.

«Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra . . .» Åp. 3, 12. Se, det er noe helt annet enn å bli støtter ved begavelse og penger.

Forstå din besøkelsestid! «Våkn opp for alvor og synd ikke!» 1. Kor. 15, 34. Se til at du kommer med i denne herlige bygning — det nye Jerusalem.