Lyst til Guds lov

Lyst til Guds lov.

Paulus hadde lyst til Guds lov, Rom. 7, 22, og det er det samme som å ha lyst til hellighet, rettferdighet og godhet. Rom. 7, 12. Han hadde ikke lyst til urettferdighet hverken på skatt eller toll eller å bedra noen. I all sin tjeneste med menneskene hadde han ikke gått noen for nær. 2. Kor. 7, 2. Ingen krav for sin egen person. Det som en har lyst til, er en del av ens natur. Den ugudelige har lyst til å leve etter sine lyster. Paulus hadde lyst til å fornekte dem. Han hadde det slik som han formante korintierne til: «forat ikke vi skal ha lyst til det onde.» 1. Kor. 10, 6.

I en slik tilstand levde Paulus og med nidkjærhet tjente han Gud. Han får i denne sin iver for alt det gode se at han blir tatt tilfange av «den annen lov i lemmene.» Rom. 7, 23. Den første lov var Guds lov som han hadde lyst til og som gjorde ham god. Rom. 7, 22. Den «annen lov» var i ham selv og tok ham tilfange så han utbryter: «jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» Rom. 7, 24.

Paulus fant seg som et elendig menneske, i all sin iver og nidkjærhet for det gode. Og hva besto da elendigheten i? Var det sløvhet, unndragelse og lyst til tom ære? Nei, Paulus var løst fra kjødet ved Kristi legeme og tjente Gud i Åndens nye vesen, og hadde et innvortes menneske som hadde lyst til Guds lov. Det «elendige» besto i at han ved en vandring inn i et stadig større lys fikk se noe av sitt eget «jeg». Det var utslag av den «annen lov», som ikke opphører så lenge helliggjørelsen varer. Derfor takker Paulus for, når det så må være, at han tjener Guds lov med sitt sinn, men syndens lov med sitt kjød. Rom. 7, 25.

Det var syndens lov, den annen lov i lemmene, som Paulus tjente med sitt kjød, og ikke syndens og dødens lov. Rom. 8, 7. Det er den lov som tvinger menneskene til å synde og deretter fører i døden. Den var han frigjort ifra ved livets Ånds lov i Kristus. Syndens og dødens lov fristes en av og den kan beseires. Syndens lov i lemmene får en ikke se før etter gjerningen er gjort, da kan den dødes ved Ånden, men ikke vært unngått. At en kan tjene Guds lov og syndens lov samtidig, har helt fra det ble skrevet vært svært å skjønne. 2. Pet. 3, 16. Mange hopper over det hele, men for den fattige i ånden er det kostelige skatter.

I dag skinner lyset fra evangeliet lystelig i vår midte, og nåden hviler mektig over oss til å gå bevisst inn i et liv, skjult med Kristus i Gud. Det er ikke en eller annen «lære» eller et lærdomsvær som forfektes, men et liv i den enkelte, som består av Kristi dyder.