Døm ikke!

Døm ikke!

På fransk: «døm slett ikke!» Kritikk og dømmesyke er en livsfarlig sykdom! For det er ikke langt fra å dømme til å fordømme.

Man kan lett komme til å fordømme, slik at man selv havner i fortapelsen. Man kan være i en fordømmende eller forkastende ånd, selv om man ikke bruker ord som fordømt eller forkastet. Man kan, uten å tenke over det, dømme seg selv til helvete.

Ja, man kan formelig bli besatt av dømmesyke. Da er man jo fra seg selv, og vet ikke hva man gjør! Slike personer kan man forgjeves søke å rettlede. Det er da det samme hva du sier. De hører ikke på det øret, men venter bare på at du skal tie, så de kan komme til igjen for å buldre videre med alt det de har å anklage den andre for, ja fullstendig som sinnsvake personer. —

Dette er så dødsens alvorlig og skjebnesvangert, at det gjelder å ta det dypt til hjertet, så vi kan passe oss i tide, og trofast stå denne onde tilbøyelighet hårdt imot. Ikke gi etter det aller, aller minste for denne djevelske styggedom. —

Just fordi det er så usigelig farlig, heter det ikke: «døm ikke for meget», eller: «døm ikke for hårdt», eller: «vær ikke snar til å dømme», men helt avgjort:

«døm slett ikke!!!»