Ømhjertethet.

«En venns ømhet gleder hjertet.» Ord. 27, 9.

«Vær ømhjertet mot hverandre i broderkjærlighet!» Rom. 12, 10.

Et alminnelig menneske, en synder, er når det kommer til stykket temmelig hårdhjertet. Det skal en dyp og drøy frelse fra synden til, en radikal omskapelse, før man kan bli ømhjertet mot andre, f. eks. brødre mot brødre og søstre mot søstre.

Ømhjertethet er ganske enkelt sagt noe sjeldent noe. Det som forårsaker ømheten er forståelsesfullhet og medfølelse.

Man har jo selv de samme syndige tilbøyeligheter som de andre, og har erfaring for at det er vanskelig å overvinne dem. Just derfor burde man ha medfølelse med dem når de falt.

Det passer da absolutt ikke å si: «det kan jeg da ikke forstå!» Det passet derimot å si: «det var sørgelig, men jeg forstår det jo så godt, og har god grunn til å vise medfølelse.» Ja. tenk om det hadde vært meg, eller deg! —

Vi har alle god grunn til radikalt å søke frelse fra levning av all hårdhet, slik at det å være ømhjertet mot hverandre blir en helt alminnelig foreteelse i det daglige liv. Det skje. —