Lovtreller

Lovtreller.

«Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud: Ta ikke! smak ikke! rør ikke!» Kol. 2, 20—21.

«La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden!» Kol. 3, 2.

Hvor skal en plassere de budene: Ta ikke! smak ikke! rør ikke! når ens hu står til det som er der oppe? — Når en føler sin handlefrihet begrenset ved slike bud, hva søker en da? Alle som ikke er født på ny, søker det som er på jorden. De må ha slike bud til vern, så de ikke kommer for langt ut. «Men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.» 1. Tim. 6, 9. Men de hvis hu står til det som er der oppe, hva er det de ikke skal ta eller smake?

«Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen, men jeg jager etter det . . .» Fil. 3, 12.

Når en er grepet av å bli fullkommen, hvorledes kan en da føle budene om å elske sine fiender, være gavmild, gjengjelde ondt med godt osv. som en byrde, eller som ett: Du skal?

«Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinne.» Gal. 4, 22. Slik sitter det også to slags tilhørere på møtene. Det er de hvis hu står til det jordiske, men som vil holde budene for å få Guds velsignelse over alt det de gjør. De har sine ønsker og planer i det jordiske og er interessert i det. Når de hører Guds ord, hører de mest: Ta ikke! smak ikke! rør ikke! det må du! og det skal du! — De føler at deres ønsker og planer blir begrenset, og at dette med å gjøre Guds vilje går så altfor vidt. Det er trellkvinnens barn som har det slik. De er enten ikke født på ny, eller de er barn i Kristus. «Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell.»

Den frie kvinnes barn er født i følge løftet. De har ikke jordiske planer. Deres hu står til det som er der oppe, og de jager etter det fullkomne. Når de hører Guds ord, da hører de bare tilskyndelser til det de er grepet av, og tilskyndelser til å fly det de akter for skarn.

Trellkvinnens barn strever for å få Guds velsignelse over det jordiske. De har det synlige for øye, og trengslene blir svære for dem. Men den frie kvinnes barn har det usynlige for øye. De søker Guds rike — Kristi dyder — og får det jordiske som de trenger, i tilgift. For dem er trengselen kortvarig og lett, og trengselen virker en fylde av Guds rike — Kristi dyder — i dem. 2. Kor. 4, 17—18. Slike treller ikke under bud og regler, men lever i en herlig frihet under formaninger og tilskyndelser til det de jager etter og er grepet av.